Dere har kanskje fått  med dere at jeg lever litt kjedelig i kostveien for tiden. Det går i supper og annet flytende. jeg skal gjøre et forsøk på å forklare hvorfor.

Både i den nye minimagen og i tynntarmen har jeg operasjonsår som skal gro. Det er selvfølgelig viktig at disse ikke belastes på noen måte i denne fasen, så flytende er det som må til, det renner videre uten å fylle magen til bristepunktet. Det samme skjer i de nye overgangene i tarmene; ingen belastning. I tillegg er det viktig å være forsiktig med sterke krydder for å unngå å irritere sårflatene mer enn nødvendig. Det er  tydeligvis stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder anbefalinger om hvor lenge denne perioden skal vare. Noen sier 1 uke, Aleris sier 2,5 – jeg følger selvfølgelig mitt sykehus sitt råd! Synes det virker fornuftig, ser jo på de utvendige sårene på magen og tenker at de på innsiden har omtrent samme status, da virker det naturlig å holde seg til flytende.

Den største utfordringen er at jeg må spise så innmari sakte. Det går ganske greit når jeg sitter helt alene og spiser, men med en gang jeg har selskap og vi sitter og småprater litt durer jeg i vei og spiser i nesten gammelt tempo. Ikke bra! Her må det jobbes mer med rutinene!

Jeg nærmer meg slutten av perioden med flytende mat og i morgen skal jeg starte forsiktig med mat som kan moses. Det betyr omelett til frokost!!! Og kanskje tunfisk på boks til middag. Yey!