Alt blir en vane

Det er mye nytt å venne seg til i i tia fremover, noe  varer bare en kort stund mens andre ting er for resten av livet.

Sette sprøyter på meg selv har jeg aldri gjort før, eller vent litt, det må jeg jo ha gjort; har jo vært operert 2 gang tidligere. Nåvel, det føles uansett som jeg aldri har gjort det før. Vi snakker her om blodfortynnende i 9 dager etter opersajonen. Har gått veldig greit etter litt fumling de første 2 dagene og i dag var det den siste.

wp-1488664532584.jpgHar blitt rene proffen til å sette subcutan sprøyte, blir ikke blåflekk hver gang..

Av de mer permanente nye tingene jeg skal venne meg til er og ta vitamin- og mineraltilskudd – hver dag. Det skal bli en skikkelig utfordring å få på plass rutiner for, men må man, så må man.
Jeg må ha kalsium, multivitamin, B-vitamin og D-vitamin og i 3 måneder må jeg også ta syrenøytraliserende for å beskytte operasjonsårene på innsiden.  Alt dette utgjør jo nesten et helt måltid i seg selv! Tenkte det var like greit å kjøpe seg en dosett først som sist, men innrømmer at jeg følte meg litt «gammel» når jeg gjorde det. Dosetter har liksom vært for gamle og syke som ikke greier å huske på og ta medisinen sin – jeg har vel blitt sånn nå .

DSC_0967.JPG

Første dumping?

Oj, jeg har visst vært litt overmodig i dag!

Først var jeg så fornøyd med min nye kulinaritet Kjøttkakesuppe. Serverte hjemmelagde kjøttkaker, potetstapp og erter. Kjørte en liten kjøttkake, litt potetstapp, saus, vann og litt rognebærgelè i blenderen og det smakte akkurat som «the real deal. Innrømmer jeg var litt spent på hvordan magen og resten av systemet ville fungere, men det gitt bra!

Til kvelds dro jeg til med smoothie med spinat og ananas som ikke gikk like bra gjennom systemet. Nå er jeg kvalm og uvel og kjenner tilløp til gallesteinlignende smerter på høyre side. Masse luft passerer og det rapes tett. Tror ikke jeg drakk den spesielt fort, kanskje ble miksen feil. Hadde ikke jordbær tilgjengelig så mulig det ble for mye ananas (dvs sukker)? Kan dette være slik dumping føles?

Jaja, det er vel bare å innstallere seg på sofaen med ei bok og kort vei til do, sånn i tilfelle.

Veiedag

La meg ta det viktigste først: Det har gått 1 uke og 3 kg er borte siden operasjonen. 3 kg jeg satser på og ALDRI se igjen! I dag morgest veide jeg 89 kg. Sikkert unødvendig å si at jeg er fornøyd med det? Nei, jeg sier det – jeg er superfornøyd!

Noe av vekttapet er vann, det ser jeg tydelig på bein og føtter; de er ikke så pløsete som før, kan faktisk se konturer av knokler og sener inni der. Men det må være litt mer som er fjernet også, så lite kalorier jeg får i meg nå.

Uttesting av flytende mat har jeg fortsatt med for det må jeg spise i enda 1 og en halv uke. Prøver å ha fokus på ekstra protein, men det er ikke enkelt å få konsentrasjonen opp i 10 g pr måltid når alt må være flytende og jeg ikke greier mer en 1,5 dl i hvert måltid. Til nå har jeg laget:

wp-1488664549245.jpg

Kyllingsuppe på vei i fryseren, følte meg litt genial når jeg kom på denne ideen

Selv om jeg har fått sykemelding har jeg prøvd meg noen timer på jobb. Ting som må gjøres vettu. Det ER forresten litt greit å sjekke ståa også, føler meg jo ikke veldig syk her jeg sitter, men det skorter på energi kjenner jeg. Noen få timer på jobb fører til like mange timer på sofaen, men det blir sikker bedre etterhvert. Mulig jeg har en liten forkjølelse også, småhoster, nyser og føler meg uggen i halsen

Har forresten bestemt meg for å ta et portrettbilde på hver veiedag, det kan bli en artig billedmontasje til slutt, hvis dette blir så vellykket som jeg håper på.