I dag har jeg vært på shopping og kjøpt klær for første gang etter operasjonen. Jeg må glatt innrømme at det ble en enda bedre opplevelse enn jeg hadde håpet på.

Sto og tenkte litt frem og tilbake foran stativet før jeg tok mot til meg og plukket med størrelse M. Ja, jeg synes det var modig å ikke bare gå 1 størrelse ned fra XL! Tror aldri jeg har vært så happy i et prøverom før. Jeg gliste fra øre til øre når plagg etter plagg enten passet perfekt eller var nesten litt rommslig. Det er så overfladisk som det kan få blitt, men så utrolig deilig å bare kjenne på følelsen av se meg selv i speilet i et prøverom og føle meg fin.

Hvor mange ganger har jeg ikke svettet i et lite prøverom med grell beslyning og kjent tungsinnet gli innover meg fordi ingenting av det jeg prøver passer.  Jeg husker ennå når jeg måtte innse at størrelse L var for lite og jeg måtte over på XL. Det ble ikke handlet noen klær den dagen, for å si det sånn! Og bedre ble det ikke når XL heller ikke strakk til. Skuffelsen når jeg kjente allerede når toppen/kjolen var på vei ned over hode og skuldre at også denne var for liten. 

Men akkurat nå sitter den gode følelsen fra i ettermiddag fortsatt i, her jeg gjør meg klar for senga, så jeg skal nyte den i stillhet litt til. God natt.
Ildre 

Var jeg  spent i dag morges når jeg ruslet oppover Fredrik Stangs gate på vei til Aleris Frogner? Nei, egentlig ikke. 

Jeg følte meg sikker på at vekttapet har vært akseptabelt og det stemte. Nå veier jeg offisielt 76 kg og det betyr at 63 % av overvekta mi er borte. Jeg er fornøyd (ja, i dag har jeg en fornuftig dag, så jeg er fornøyd! Hva jeg tenker i morgen eller på onsdag når det er veiedag hjemme er en annen sak..) og i følge ernæringsfysiologen ligger jeg langt foran skjema de opererer med på klinikken. Klapp på skuldra til meg. Vi pratet litt om mat og spising og tilbakemeldingen var grei – dette virker det som du har kontroll på dette, men bruk oss gjerne mer hvis du har spørsmål!

Det jeg ikke hadde noen forutsetning for å vite mye om var resultatet av blodprøvene. De ville fortelle om mine 11 tabletter pr dag har noen effekt eller ikke.

• D-vitamin, som lå alt for lavt i januar er nå helt normal og tilskuddet kan halveres. 
• Kalsiumnivået er innafor normalområdet og hun mente jeg kunne halvere inntaket der også. Når kirurgen seinere på dagen nevnte at de anbefaler litt høyere nivåer hvis du opplever muskelkramper i beina bestemte jeg meg for å holde ut med 4 kapsler en stund til – må sjekke opp om det er mulig å ta for mye kalsium..
• Fastende insulin har gått fra over 400 til et knapt 2-sifret tall i nedre område av anbefalte verdier og blodsukker ligger på et pent 4-tall. Det ser dermed ut til av diabetes 2 spøkelset løste seg opp når det kom i kontakt med dagslys. Da kan jeg kanskje tørre å krysse også dette punktet av på lista over ting jeg ønsket å oppnå med dette prosjektet
• Triglyserider ligger under målbart område og kolesterol, av alle typer, har blitt kraftig redusert og ligger godt innenfor normale verdier, det er godt nytt for blodårer og blodtrykk. Blodtrykket var foresten også bra. Nå har jeg fått redusert undertrykket enda mer og nærmer meg mer normale verdier – phu!

Dro fram lista over prøvesvar flere ganger i løpet av dagen og følte meg som sunnheten selv når jeg satt og så på endringene som har skjedd.
Men nå er det jammen meg tid for kveldsmat og tabletter, i morgen skal jeg skrive litt om hva det ble snakket om på mestrinsgkurset og hvilke tanker som dukket opp da!

Ildre

En ny uke og en ny kilo har gått. Alt er bare fryd og gammen, men plutselig dukket det opp et spørsmål som fikk satt tingene litt i perspektiv; Hvor lenge orker du dette da?

Sånn umiddelbart dukket det opp et motspørsmål i mitt hode; Orker hva da?! Det er ikke noe ork. Per i dag går vekttapet mer eller mindre av seg selv, rett og slett for at jeg får i meg ca 1000 kcal mindre enn jeg trenger hver eneste dag – det er ikke værre enn det. Men så slo det meg at svaret er; Ja, jeg orker, for jeg har ikke noe valg! Dette er for resten av livet!
Oj, resten av livet med fokus på mat og drikke… Sånn sett har det ikke skjedd noen endring, bare endring med hensyn til hvilken mat og drikke jeg inntar. Siden sist har jeg ikke gått på noen flere overraskende smeller. Så lenge jeg spiser sakte nok eller lite nok kan jeg innta nesten hva jeg vil av lav-karbo mat. Sukker/lettfordøyelig karbohydrat er fortsatt ensbetydende med kvalme og komalignende søvn. Like greit å holde seg unna tenker jeg. Kjenner at jeg ikke synes det frister heller. 

Nå er det bare å glede seg til 17-mai. Tror jeg må prøve på meg bunaden til helga. i teorien skal den være litt romslig nå.

Ildre