I går var det ingen spesiell dag, bare en helt vanlig onsdag med veiing og måling.

Nei, jeg tuller! Selvsagt ble det en spesiell dag! For det første fikk jeg bekreftet teorien min fra forrige uke, den om at jeg spiser for mye, eller rettere sagt mer enn jeg trenger. Nå har jeg registrert alt jeg har puttet i munnen sammen med all aktivitet (kan ikke kalle trening) og teoretisk skulle jeg gå ned i vekt siste uke. Og jammen var det ikke akkurat det som skjedde! Det er så fint når teori og praksis stemmer. Kanskje er ikke dette så spesielt, men for meg er det et eksempel på at jeg har kontroll med hva som skjer, og  det gir en mestringsfølelse som er viktig for meg.

For det andre bikket vekta under 70 kg i går. Kan faktisk ikke huske sist den var der. Jeg må jo ha veid det på ett eller annet tidspunkt, ble jo ikke født 70 kg, men i hukommelsen er det et stort gap mellom 60 og 80 kg. Kanskje hadde jeg ikke vekt på den tiden? Nåvel, dette var uansett en milepæl som var med å gjorde onsdagen spesiell.

For det tredje, og dette er ikke lite for meg; pulsklokka definerte gåturen som lett trening istedet for bare oppvaming! Yey! Veldig godt fornøyd med det, spesielt når jeg glemte å ta astmamedisin før jeg la i vei og symptomene var fullt håndterbare.

Så, nå gjenstår bare resten. Noen kg til ned, finne balansen mellom matinntak og forbruk, få på plass gode rutiner for trening og mosjon – leve resten av livet som gastrisk bypass operert!

Ildre