Vekta tusler fortsatt sakte nedover, og det er bare små justeringer med inntaket av mat som skal til for at den står stille. Akkurat de siste par ukene har jeg vært litt matlei og siden jeg har vært ekstra bevist på hva jeg putter i munnen etter den tankevekkende opplevelsen med Ritz-kjeksene, har det blitt mindre inntak enn planlagt. Det er gledelig å oppdage at fokus endelig har begynt å flytte seg vekk fra vektnedgangen som mål på suksess. Jeg veier meg ikke hver dag lenger og er fornøyd med det. Selvsagt er jeg glad for å ha gått ned, men den yttre endringen er aller mest et symbol og uttrykk for den indre endringen som har skjedd i form av bedre helse. 

Kveldens, eller rettere sagt nattens tema, har jeg slitt lenge med å få tak på; Hvordan bli motivert for trening, slik at DET kan bli mitt nye kriterie for suksess!?

Jeg tenker da på trening med aktiviteter som medfører mer enn bare mosjon. Aktiviteter som gjør at blodpumpa får gjøre jobben sin slik at pulsen øker og svetten pipler.

Noen ting har jeg da forsøkt, det skal jeg ha kred for, men innsatsen har kanskje ikke vært helhjertet siden de ikke har ført til det resultatet jeg ønsker.

• Jeg har forsøkt å legge en plan.. Forsiktig start, ikke gape over for mye. (noe som er fryktelig vanskelig! Jeg er litt sånn av eller på) Jeg har lest alle råd fra Aleris, studert forslaget deres til treningsprogram med pulstrening og tenkt at dette virker veldig fornuftig og overkommelig. Jeg begynner i morgen den dag! Eller mandag…, jo mandag passer bra, programmet starter jo på en mandag – hele uker osv, lettere å følge med på progresjon da! Og det kommer jo alltid en NY mandag, så motivasjonen mangler vel egentlig.
• Jeg har lest artikler og lastet ned bøker på Amazon om pilates, yoga og styrking av kjernemuskelatur. Mye spennende og fornuftig lesning igjen. Har til og med kjøpt yogamatte! (men ikke pilates ball) uten at det har hjulpet nevneverdig på motivasjonen. Her er unnskyldningen at jeg finner ingen egnet gulvplass i huset for å rulle ut matta.
• Jeg har investert i tekniske duppeditter som pulsklokke og flere apper for registrering av vekt, mat og trening. Når det er sagt elsker jeg min Garmin Fenix 5 uansett, samme hvor lite jeg egentlig benytter den til det jeg hadde tenkt, men i det minste har jeg full kontroll på pulsen foran kontorpulten eller dataskjermen! Men det er så mange ting som stopper meg fra ut å gå og løpe. Det store spørsmålet er; skal jeg ta med hundene eller ikke? Da passer det jo egenlig best å gå, og så blir det så mange stopp at det ikke teller som trening, bare mosjon. Og kneet er jo ikke så bra som jeg ønsker, og joggeskoene gnager vel litt i dag, og det blåser/segner/er for kald/er for vamt.. Som dere hører; pulstrening har ikke slått helt an hos damen!
• Jeg har bedt om hjelp fra fysioterapeuten for å sette opp et program med øvelser for å styrke kjernemuskelatur. Syntes det hørtes ut som et fornuftig sted å starte. Hun ga meg et fint knippe øvelser som i løpet av en halv time dekket det meste av de musklene jeg ønsket å starte med, men fordi ett par av øvelsene ble uholdbare å gjennomføre med brekt/bristet ribbein mistet jeg motivasjonen med en gang. (kan jo ikke gjøre noen øvelser, hvis jeg ikke kan gjøre alle..av eller på, ikke sant?)
• Jeg har meldt meg inn i diverse grupper på Facebook for å hente inpirasjon, motivasjon og ideer fra andre slankeopererte når det gjelder trening og aktivitet. Tanken er nok god, men jeg oppdager at jo mindre jeg får gjort og jo mere de får gjort, jo mer motløs føler jeg meg.

Men så er det energien da! Hvordan skal jeg greie å fylle på nok energi til å trene? Den gåten har jeg ikke løst ennå. Jeg kan selvfølgelig spise oftere, og det gjør jeg hvis jeg for eksempel forbruker mye når jeg fryser. Fyller jeg på litt hver time utgjør det en stor forskjell, men da snakker vi om proteiner og fett. Hvis jeg skal trene med høy puls og belastning ser jeg for meg at jeg trenger mer raske karbohydrater, og akkurat DE er ikke kroppen min spesielt glad i lenger! Sukkerfrie energidrikker gjør ikke samme nytten og proteinrik mat tar det for lang tid å fordøye. Ser også for meg at det skal ikke mange søvndumpinger pga høyt karbohydratinntak til før jeg mister motivasjonen igjen.. Jeg har «spurt» det store internettet om råd, men kanskje jeg heller skal spørre ernæringsfysiologene hos Aleris – se DET var en ny tanke!

I morgen er det en ny onsdag og en ny mulighet til å starte med regelmessig trening! Ønsk meg lykke til!
Ildre