I dag skal jeg ikke snakke om slankeoperasjon, mat eller håravfall. I dag har jeg tenkt å gjøre meg noen betraktninger omkring spørsmålet; Hva er lykke?

Siste helg har jeg opplevd flere små og store øyeblikk som alle er innenfor definisjonen på lykke for meg.

På fredag satte jeg meg i bilen for å kjøre sørover til en 30-års feiring i familien. Bare det å møte sol og oppholdsvær, og etterhvert sommertemperaturer gjorde en værsjuk trønder lettere til sinns. Så positiv var jeg at når GPS-dama foreslo å forlate trygge E6 og begi oss på nye veier over Folldal og Rondane sa jeg ok. Og det angrer jeg ikke på! Veien tok meg forbi mange eksempel på det som er en av mine favorittmotiv ute i naturen. Skog med snødekte fjell i bakgrunnen. Det noe med de majestetisk uforanderlige fjellene med gnistrende flekker av snø satt opp mot den forgjengelige, levende skogen som gjør noe med humøret mitt. Jeg føler ren lykke over å få se slikt

Når jeg ser på dette kjenner jeg skuldrene og pulsen senker seg samtidig som energien øker

Jeg er også svak for motiv med en vei som bukter og slynger seg inn i det ukjente. Den får meg til å tro på at der fremme ligge uendelige muligheter og opplevelser, jeg må bare gå den siste biten først. Det gir meg håp, det gir meg ro og det gir meg lykke. Motivet under synes jeg var så vakkert at jeg måtte stoppe og gå ut av bilen bare for å stå der i 5 minutter og nyte utsikten, mens et salig glis spredde seg. De som suste forbi lurte sikkert på hvilken bygdetulling som sto der!

«And the road goes ever on..»

Og på enden av veien denne gangen fikk jeg vite at lillesøster har fridd til kjæresten – og fått ja. Det er også lykke for meg. En deilig følelse av at familien lever videre og utvikler seg med nye generasjoner og nye deltagere som skal finne sin plass.

På veien hjem på søndag ble jeg sittende å tenke på hvor sterkt knyttet musikk er til følelser. Ikke bare fordi jeg har opplevd ting som jeg forbinder musikken med, men musikk som kun i egenskap av seg selv bringer frem følelser. Det sterkeste eksemplet for meg er Comfortably Numb av Pink Floyd.

«…I turned to look, but it was gone, I can not put my finger on it now, the child is grown, the dream is gone – I have become comfortably numb» Og i de neste 4 hjerteslagene (som jeg garanterer er i takt med musikken) stiger forventningen nesten mot smertegrensa mens jeg venter på gitarsoloen som på sin side utløser en intens lykkefølelse som brer seg i hele kroppen og bringer frem gledestårer – hver gang! (selv etter 35 år med jevnlig avspilling)

Vel hjemme ble jeg møtt av hundene, som på sin side varså intenst lykkelige over å se meg igjen etter 2 døgns fravær at de ikke greide å sitte stille. Jeg blir også i godt humør av det.

Og som prikken over i-en, toppen av kransekaka, rosinen i pølsa…jeg fikk noen timer sammen med min kjære for å feire bryllupsdagen. Å vite at jeg er gift med min aller beste venn og støttespiller, å vite at jeg skal få leve resten av livet sammen med han og at vi skal oppleve smått og stort sammen gjør meg så intenst lykkelig at det nesten ikke er til å holde ut (og det er sikkert kvalmende umulig og holde ut for dere som leser dette, bær over med meg er dere snille!)

Når jeg tenker tilbake på helga og ser hva jeg har skrevet kjenner jeg at for meg har lykke faktisk en definisjon. Det er rett og slett når kombinasjonen av avslapping og økning i energi opptrer samtidig, det som får meg til å oppleve dette, gjør meg rett og slett lykkelig.

Til slutt blir det en liten tur innom slankeoperasjon og vekt. Lykke kan også være å trekke ei gammel (nesten ubrukt) bukse ut av skapet og vite helt sikkert at den passer før jeg tar den på!

Ha ei fin uke alle sammen!
Ildre

Helt siden jeg bestemte meg for å ta denne operasjonen og jeg begynte å lese mer om hva andre har opplevd, er det hårtap som har vært en av mine største bekymringer.  Dere som kjenner meg vet at jeg har «litt» hår..og for dere som ikke kjenner meg kan jeg fortelle at en greit tykk manke av blondt hår henger ned til midja mi. Håret er det eneste på kroppen min jeg har vært fornøyd med gjennom tykt og tynt (bokstavelig), og tanken på å miste så mye av det at jeg må klippe det kort er ærlig talt skremmende! Det blir som å måtte klippe bort noe av personligheten min, fjerne noe av det som gjør meg til meg. 

Derfor har jeg fra dag 1 fokusert på tiltak for å forhindre det store avfallet. 

• Jeg har hatt fokus på nok protein i den tro at det kan overbevise kroppen min om at det ikke er krise og at det er ingen grunn til å sette inn tiltak som reduserer tilgangen til hårproduksjon og hodebunn.
• Jeg har tatt ekstra tilskudd av sink for å holde hud og dermed hodebunn så frisk som mulig. 
• Jeg har diskutert med frisøren om shampo og hår-/hodebunnskur for å styrke og forebygge så mye jeg kan. Ikke alt lukter like godt, så det står allerede noen flasker i skapet som jeg nok aldri kommer til å åpne igjen.
• Jeg masserer hodebunnen grundig hver eneste gang jeg vasker håret for å øke blodtilførselen, og dermed næringstilførselen

Og i går så jeg resultatet av mine bestrebelser:

Eeeeeek!
Ildre

I dag har jeg vært på shopping og kjøpt klær for første gang etter operasjonen. Jeg må glatt innrømme at det ble en enda bedre opplevelse enn jeg hadde håpet på.

Sto og tenkte litt frem og tilbake foran stativet før jeg tok mot til meg og plukket med størrelse M. Ja, jeg synes det var modig å ikke bare gå 1 størrelse ned fra XL! Tror aldri jeg har vært så happy i et prøverom før. Jeg gliste fra øre til øre når plagg etter plagg enten passet perfekt eller var nesten litt rommslig. Det er så overfladisk som det kan få blitt, men så utrolig deilig å bare kjenne på følelsen av se meg selv i speilet i et prøverom og føle meg fin.

Hvor mange ganger har jeg ikke svettet i et lite prøverom med grell beslyning og kjent tungsinnet gli innover meg fordi ingenting av det jeg prøver passer.  Jeg husker ennå når jeg måtte innse at størrelse L var for lite og jeg måtte over på XL. Det ble ikke handlet noen klær den dagen, for å si det sånn! Og bedre ble det ikke når XL heller ikke strakk til. Skuffelsen når jeg kjente allerede når toppen/kjolen var på vei ned over hode og skuldre at også denne var for liten. 

Men akkurat nå sitter den gode følelsen fra i ettermiddag fortsatt i, her jeg gjør meg klar for senga, så jeg skal nyte den i stillhet litt til. God natt.
Ildre 

Var jeg  spent i dag morges når jeg ruslet oppover Fredrik Stangs gate på vei til Aleris Frogner? Nei, egentlig ikke. 

Jeg følte meg sikker på at vekttapet har vært akseptabelt og det stemte. Nå veier jeg offisielt 76 kg og det betyr at 63 % av overvekta mi er borte. Jeg er fornøyd (ja, i dag har jeg en fornuftig dag, så jeg er fornøyd! Hva jeg tenker i morgen eller på onsdag når det er veiedag hjemme er en annen sak..) og i følge ernæringsfysiologen ligger jeg langt foran skjema de opererer med på klinikken. Klapp på skuldra til meg. Vi pratet litt om mat og spising og tilbakemeldingen var grei – dette virker det som du har kontroll på dette, men bruk oss gjerne mer hvis du har spørsmål!

Det jeg ikke hadde noen forutsetning for å vite mye om var resultatet av blodprøvene. De ville fortelle om mine 11 tabletter pr dag har noen effekt eller ikke.

• D-vitamin, som lå alt for lavt i januar er nå helt normal og tilskuddet kan halveres. 
• Kalsiumnivået er innafor normalområdet og hun mente jeg kunne halvere inntaket der også. Når kirurgen seinere på dagen nevnte at de anbefaler litt høyere nivåer hvis du opplever muskelkramper i beina bestemte jeg meg for å holde ut med 4 kapsler en stund til – må sjekke opp om det er mulig å ta for mye kalsium..
• Fastende insulin har gått fra over 400 til et knapt 2-sifret tall i nedre område av anbefalte verdier og blodsukker ligger på et pent 4-tall. Det ser dermed ut til av diabetes 2 spøkelset løste seg opp når det kom i kontakt med dagslys. Da kan jeg kanskje tørre å krysse også dette punktet av på lista over ting jeg ønsket å oppnå med dette prosjektet
• Triglyserider ligger under målbart område og kolesterol, av alle typer, har blitt kraftig redusert og ligger godt innenfor normale verdier, det er godt nytt for blodårer og blodtrykk. Blodtrykket var foresten også bra. Nå har jeg fått redusert undertrykket enda mer og nærmer meg mer normale verdier – phu!

Dro fram lista over prøvesvar flere ganger i løpet av dagen og følte meg som sunnheten selv når jeg satt og så på endringene som har skjedd.
Men nå er det jammen meg tid for kveldsmat og tabletter, i morgen skal jeg skrive litt om hva det ble snakket om på mestrinsgkurset og hvilke tanker som dukket opp da!

Ildre