Veiedag. En ny uke har gått og denne gangen, for første gang siden operasjonen, viser vekta 0 endring! Det er kanskje noen gram forskjell, men siden jeg runder av til halve kg ender jeg opp med 0 i vekttap denne perioden. Kjenner panikken lurer rett rundt hjørnet; er dette alt? Stopper det her? Er 17 kg vekttap alt jeg skal ha å vise for meg etter dette drastiske inngrepet? Prøvde å roe meg ned med å ta frem målebåndet. Har jo lest på nettet at selv om vektnedgangen kan stanse på «platåer» vil cm forsvinne fra kroppen, men den gang ei! Ikke en cm endring noe sted! Ingen endring på nakke, bryst (greit nok), midje, hofte, lår, kne eller ankel – niks, nada!

Så her sitter jeg og lurer på hvorfor. Hva kan være årsaken? Google er nok en gang min venn og kilde til informasjon!

Årsaker til manglende vekttap etter gastrisk operasjon:

• Manglende oppfølging av veiledende kostholdsråd.
  • å spise og drikke sakte
    (hm, jeg har noe å gå på her, sliter fortsatt med tempo når jeg spiser, spesielt når jeg sitter sammen med andre)
  • holde hvert måltid lite
    (det stopper seg selv etter 1,5 – 2 dl volum)
  • drikke masse mellom måltidene
    (nok et forbedringspunkt, det har vært flere dager den siste uka hvor jeg ikke har fått i meg mer enn knapt 1 liter i løpet av dagen)
  • tygge maten grundig
    (kan sikkert bli bedre, henger sammen med punkt 1, sitter jeg alene og spiser går det greit)
  • prioritere mat med høyt proteininnhold
    (tror jeg er innafor her, men den neste uka skal jeg ha ekstra fokus på veiing og beregning av hva jeg får i meg. Og når jeg tenker meg om så har jeg av forskjellige grunner hoppet over flere måltider denne uka, det hjelper lite ar de jeg spiser er innafor beregnet behov pr måltid, hvis ikke totalinntaket er der det skal være!)
  • unngå mat med høyt innhold av sukker eller fett
    (trodde jeg hadde dette på stell, men nå blir det overgang til naturell gresk yoghurt og ingen appelsinjuice i smoothien for å få ned sukkerinntaket enda litt mer)
  • ta anbefalte tilskudd av vitaminer og mineraler
    (her er jeg right on track. Det blir spennende å se om blodprøvene jeg tok forrige uke viser at det er nok)
• Diabetes
  • Insulin og annen diabetesmedisin kan påvirke og redusere vekttap
    (tar jo ikke noe av dette, så denne årsaken kan jeg si ikke gjelder meg)
• Komplikasjoner knyttet til operasjonen
  • for stor magepose
    (hvis jeg skal gå etter hvor store posjoner jeg greier å spise, ca 1,5 – 2 dl, er mageposen min akkurat så stor som kirurgen sa at han lagde den. Har selv sett hva han skrev i oppsummeringen etter operasjonen)
• Regelmessig mosjon
  • For et varig vekttap anbefales det fysisk aktivitet
    (her kjenner jeg den dårlige samvittigheten gnager litt, det har blitt lite av den de siste 3 ukene faktisk. Det betyr frem meg joggeskoene og ut å bli svett – HVER DAG fra nå!)
• Psykologiske årsaker
  • Her må jeg anta at trøstespising kommer inn
    (og det har jeg ikke gjort siden operasjonen, selv om trangen har vært der ett par ganger!)

Phu, jeg har en plan. Det er alltid fint å ha en plan, da kan jeg konsentrere meg om den istedet for panikken, og kanskje jeg får løst problemet. Planen har 4 punkt; mer mosjon, mye mer drikke, mindre sukker og spis alle 6 måltidene per dag.

Nå skal jeg finne frem bunaden og gjøre meg klar til tog og feststemning. Men jeg sier bare, hvis den bunaden ikke føles romslig og stor kommer det til å legge en alvorlig demper på stemninga hos damen!

Gratulerer med dagen Norge!
Ildre

Phu, 1 kg ned denne uka også. Det så ikke så lovende ut gjennom uka så jeg var ærlig talt litt nervøs i dag når jeg dro fram badevekta og gjorde meg klar (ok, jeg innrømmer at jeg veier meg nesten hver dag, selv om jeg offisielt bare gjør det 1 gang per uke!) Vekta har stått rimelig stille, men i dag, som ved et mirakel, var den nede på 78 kg. Og det betyr at jeg er nede under 30 i BMI! Jippi, det er jo faktisk en milepæl nådd denne uka også. 

Hm, 78 kg, når veide jeg det sist? Har jeg egentlig vært under 80 kg siden jeg fikk barn? Nei, når jeg tenker meg om tror jeg faktisk ikke det! Jeg veide ca 75 kg når jeg ble gravid og la på meg nærmere 20 under svangerskapet, det vil si jeg var på mitt absolutt tyngste i juni 2001 (men graviditet teller liksom ikke, da har man jo en forklaring på overvekta) Jeg opplevde heller ikke den store vektnedgangen med amming eller i småbarnsperioden, selv om det hjalp litt å gå lange trilleturer med en heller misfornøyd liten gutt. 

I kveld skal jeg i selskap, tror jammen meg jeg skal lete i klesskapet etter et nytt (gammelt) antrekk jeg ikke har brukt på mange, mange år

Ha en flott dag
Ildre

I dag viste vekta under 80 kg, 79 for å være nøyaktig. Det betyr at 15 kg er borte!!! Fyll en ryggsekk med 15 kg og bær på den en dag mens du gjør alt du pleier å gjøre og ikke minst kjenn hvor godt det er når du tar den av. Alt er så mye lettere, spesielt det å bøye seg ned for å knyte sko eller plukke opp ting fra gulvet. La gå at jeg er litt svimmel av og til, det er et tegn på at væskebalansen er i ulage og kroppen ikke har nok å gå på i forhold til å justere blodtrykket (takk til doktor-venninnen for en kjapp forklaring der!). Ekstra fokus på drikke det neste døgnet fikser som regel det. Litt svimmelhet og ustødig gange betyr ingenting når jeg nok en gang legger ut på tur med hundene uten å tatt astmamedisin – og det ikke gjør noe! Det er rett og slett befriende og ikke være så «avhengig» av å vite hvor inhalatoren er til en hver tid.

Alt er selvfølgelig ikke bare rosenrødt, men jeg tror jeg lar det være med det i dag. Skal bare kjenne på den gode følelsen av å være i ferd med å lykkes med det som nesten kan virke som en drøm.
Ildre

Det var veiedag i går og utviklingen er den samme: ned 1 ny kilo! Målebåndet viste bare endring for hofene, men det tar jeg med knusende ro. Har allerede begynt å bruke klær som har samlet støv i skapet i mange år.

Oppdaget i går kveld at jeg hadde hatt det så travelt med å gjøre ingenting hele ettermiddagen og kvelden at jeg glemte å skrive ukas innlegg, men nå er jeg her!

Påska har kommet og gått siden sist. Det fine med fridager er at det er mye lettere å holde seg til tidsskjema når det gjelder måltider og drikke, sliter fortsatt med å få i meg nok væske når jeg er på jobb. Resultatet er at jeg er dødssliten på ettermiddagen, og selv om jeg vet at drikke antagelig løser problemet ender jeg med å sovne på sofaen. Sånn kan jeg ikke ha det! Skjerpings damen!

Påskeaften var jeg med på dugna. Gikk rundt i noen timer og plukket kvister og greiner. Fantastisk herlig følelse å kunne bøye seg om og om igjen uten at magen var i veien og uten å bli andpusten. Tror jeg gliste fra øre til øre mesteparten av tiden. I tillegg skinte sola og jeg var i trivelig selskap, en flott dag med andre ord.

Matmessig har jeg vært litt uggen; følt meg småkvalm uansett hva jeg har spist utenom knekkebrød med Tine kremost krydder. Tirsdag slo jeg til med en real dumping etter Tine Go Morgen Zero youghurt med mango. Tok en drøy time så var den gått gjennom hele systemet og en sliten kropp lå på sofaen og glippet med øynene resten av dagen. Lurer på om jeg må frikjenne ananasen fra min første erfaring med denne typen dumping. Det var mango i den smoothie-miksen jeg brukte, nesten så jeg mistenker den nå i ettertid. Tror uansett det blir ei stund til neste gang jeg spiser noe med mango tilsatt. Blæh!

Har hatt et par tester med kullsyre, det fungerer dårlig foreløpig. Litt trist, for egentlig synes jeg kullsyreholdig vann smaker bedre enn vanlig vann – når jeg bare skal drikke for å drikke. Nei forresten, jeg skal ikke bruke betegnelsen trist om mat eller drikke jeg ikke kan  innta nå etter operasjonen. Det impliserer et savn og en sorgreaksjon som bare nører opp under avhengigheten. Nå handler det om å bryte vaner mens det ennå er «lett» å gå ned i vekt! 

Fikk forresten en super opptur på jobb i dag – et kompliment fra ei som ikke visste at jeg har tatt operasjonen:»Du ser forresten veldig godt ut i dag» Jeg takket pent og forklarte kort hva som var årsaken 🙂

Så med den gode følelsen tar jeg kvelden 
Ildre

Hvor lenge er det siden operasjonen? 7 uker. 7 uker som sakte, men sikker gjør store endringer i livet mitt! I dag var det veiedag igjen, og en ny kilo har forsvunnet. Jeg er fornøyd! Ser at huden min trenger mer tid (og sikkert mer vann) for å greie å holde tritt med vekttapet. I ansiktet dukker det opp rynker jeg ikke viste jeg hadde og på halsen forsvinner dobbelthakene (ok, det var vel egentlig tripelthaker). De blir erstattet av skrukkete og slamsete hud – jaja, får krysse fingre for at den strammer seg litt etterhvert.

I matveien har jeg prøvd å ta til meg litt lærdom den siste uka; Må. Spise. Mye. Seinere!
2 ganger har jeg spist middag litt for fort, dvs jeg spiste i pre-operasjon langsomt tempo. Resultatet ble begge gangene 2 timer i koma på sofaen etter å ha gått ned for telling innen 30 minutter etter måltidet. 

På plusssiden så smakte jeg pizza for første gang etter operasjonen i dag. Spiste 1 lite stykke superlangsomt og det gikk bra! (men pizza smakte ikke så himmelsk godt som jeg husket på at det gjorde) Ikke det at jeg ønsker å spise pizza titt og ofte, dette er jo også en reise for å legge om på spise- og livststilsvaner, men det er nå praktisk å kunne tåle bittelitt av de vanligste matvarene. Fett ser ikke ut til å være den største utfordingen så langt, så lenge jeg holder meg til normalt innhold og små mengder totalt. Sukker er no-go, så jeg var litt spent på karbomengden i pizzastykket. Gikk bra, men så spiste jeg langsom som sagt og tygde og tygde..

Nå er det tid for kveldssmoothie og vitaminer!
Ildre

Har vært flere dager på farten denne uka, så veiedagen ble faktisk 2 dager forsinket!  Spenningen var til å ta og føle på i dag morges, hva hadde skjedd på 8 dager? 1 kg i minus. Bare 1 kg, men for første gang er jeg fornøyd med det. Kanskje betyr det at jeg har sett det positive for hodet og huden med å ikke gå ned raskere. Ser allerede at huden på halsen begynner å bli skrukkete, samtidig som det dukker opp rynker i ansiktet som jeg ikke var helt klar over at jeg hadde.. Det går med litt hudprodukter for tiden kan jeg si. Og vann, masse vann – bare jeg husker å drikke det!

Ukas høydepunkt har uten tvil vært å få på seg en 10 år gammel kjole, kjøpt i Oslo for en dyr penge og aldri brukt før nå! Det føltes mildt sagt herlig! Kan bli flere slike postitive opplevelser i tiden fremover, kanskje jeg må lete frem den gamle bunadsvesten min til slutt også, det hadde vært noe det!

Av negative ting må jeg tilstå at i kveld kjenner jeg for første gang på savnet etter å kunne spise hva jeg vil. Vel, egentlig savner jeg å kunne trøstespise. Har sendt junior på en drøy ukes påskeferie, og det er bestandig litt tungt for mamma-hjertet. Men nå sitter jeg her med kvelds-smoothien og andre halvdel av dagens neve med vitaminer- og mineralpiller. Tenker jeg skal gå å legge meg etterpå for å sove av meg dette savnet.

God natt
Ildre