Det er første januar. Et nytt år har startet og media og hodet flommer over av nyttårsforsetter og jeg innser at jeg må ta tak i helsa mi. At jeg er overvektig er ikke en ny innrømmelse, men å innse at jeg trenger hjelp er noe nytt for meg. Nå må jeg få hjelp til å gå ned i vekt slik at all energien i resten av livet kan konsentreres om å holde vekta – jeg tror svaret er en slankeoperasjon!

Så jeg gjør det! Jeg tar kontakt med Aleris Overvektklinikk! Ikke mere stjålne titt på hjemmesiden deres. Ikke mere tanker om hvis, dersom, såfremt. Det er bare en måte å finne ut om jeg er aktuell for en fedmeoperasjon – jeg må ta kontakt!

Får mail fra Aleris neste dag. Bare en generell mail med opplysninger om gangen i det og prisene, ingen oppfølging utover det, så jeg ringer dem med en gang – før jeg mister motet. Nå er det bare å vente på tilbakemelding og en kartleggingssamtale. Kjente jeg blir litt skuffet over at det ikke skjedde med en gang, men det er vel av erfaring de lar folk få god tid til å tenke seg om.

Et bittelite, men samtidig stort steg. Nå begynner snøballen og rulle!
Ildre

Normalt kosthold, hva er nå det. Jeg gikk ikke tilbake til gamle synder, men utvidet bare måltidsstørrelsen og matvarevalget litt.

Vi reiste på 2 uker ferie i Amerika uten vektøkning! Mye god mat og besøk hos slektninger som vartet opp, ikke minst på Thanksgiving! Tok hensyn til mengdene, men ellers spiste jeg alt de andre gjorde. Superfornøyd når jeg sto på vekta hjemme og konstanterte samme resultat som før jeg dro. Yey!

I januar gikk jeg bananas på salget, shoppet klær for den store gullmedaljen. Måtte hente nye størrelser fra stativet gang på gang, hadde gått ned 1 og 2 størrelser siden sist jeg handlet, jubelen ville ingen ende ta.

Så ble det vår og vekta krøyp litt opp, ikke mer enn 2 kg, men kjente jeg ble litt bekymret, selv om det var ingen krise ennå; klærne jeg kjøpte i januar passet fortsatt. Det hadde jo tross alt vært feiret 4 store dager og ett bryllup i familien. Dessuten hadde jeg siden isen og snøen forsvant gått mange lange turer med hundene, det var sikkert bare muskler.. Det dumme var at all gåingen på hardt underlag trigget en gammel vridningsskade i kneet, til slutt ble det så ille at jeg hinket rundt og kunne ikke gå ned en trapp uten å henge i gelenderet. Fikk hastetime hos kirurgisk ortoped – i november!

I Juli helte skjebnen olje på balansestanga mi og alt gikk til helvete. Jeg brakk arma og motivasjonen for balansert kosthold gikk i kjelleren. Måtte faktisk gå på jobb i sykmeldingsperioden for ikke å tilbringe hele dagen på sofaen med en stor pose smågodt og potetgull. Det var høyre arm som brakk, og jeg er høyrehendt, men heldigvis er jeg ikke konservativt høyrehendt, så noe fornuftig arbeid fikk jeg da gjort. Lage mat derimot, det viste seg umulig. Skjære salat? Glem det. Lage smoothie? Hvem skal dele opp frukta liksom, og skru av knivene på Magic Bullet’en? Det suger seg så inni helvete fast!  Bare det å skjære ei brødskive viste seg umulig på 4 uker.

Skammet meg over å bruke armbruddet som unnskyldning for å slippe taket, men det var så lett! Jeg syntes synd på meg selv og trøstespiste salt, fett og karbohydrater i store mengder. Kiloene raser på i et tempo jeg knapt viste var mulig. På 6 uker var 8 kg på plass og vekta viste på nytt 93 kg!

Noe måtte gjøres! Og hva jeg gjorde kommer i neste post.
Ildre

1. september 2015 tok jeg tak og startet på 6/1 dietten, Min variant.

Alle hverdager og søndag så menyen i grove trekk slik ut:

• Frokost: smoothie av spinat, ananas, banan, vaniljeyoghurt, ingefær og mandler
• Mellommåltid: 1/2 proteinbar
• Lunsj: 2 knekkebrød med pålegg
• Mellommåltid: 1/2 proteinbar
• Middag: Hva jeg måtte servere av kjøtt eller fisk til resten av familien, men med en diger salat i stedet for poteter, ris eller pasta
• Kvelds: frossen frukt, som regel jordbær. Ikke alle kvelder, da vi spiser middag ganske seint noen dager

Lørdager: ALT jeg ville ha. Hvis det var potetgull jeg ønsket til frokost, så ble det det, men honnikorn med helmelk ble en favoritt.

Resultatet? 10 kg forsvant på under 3 måneder. Følte meg skjelden sulten og vissheten om at på lørdag fikk jeg spise det jeg ville stagget det værste søtsuget. Ble det alt for ille kunne jeg ta ett par tygg av en sjokolade proteinbar.

Etter 3 måneder på diett og med – 10 kg som resultat, fant jeg det fornuftig å ta en pause, slik at kroppen fikk «venne seg til» den nye vekta og jeg fikk se om vektapet ville forbli om jeg gikk tilbake til mer normalisert kosthold.

Hvordan gikk det meg meg? Finn svaret i neste post
Ildre