Dumpet opp i en diskusjon på Facebook forrige dagen – lever en slankeoperert et normalt liv?
Det startet en liten tankeprosess oppe i hodet mitt; Slankeopererte snakker om å leve et normalt liv, men er det normalt å være slankeoperert? Ok, jeg medgir at det er blitt mer vanlig, men er det fortatt normalt?
Etter operasjonen må jeg være forsiktig med hva jeg spiser, ikke bare for at jeg ikke skal legge på meg igjen, men også fordi det kan være matvarer jeg ikke tåler. Sukker og fett er det vanligst som gir besvær med fordøyelsen i form av kraftige og ubehagelige reaksjoner. Ikke at det er dumt å redusere inntaket av sukker og fett for noen og en hver, men her snakker jeg om veldig redusert inntak. Mange er heldige og kan spise alt, men alle vil være nødt til å redusere på mengden og det fører til, vitamin- og mineralmangel!
Ok, å ta vitamintilskudd er kanskje ikke så unormalt, det er mange som må det av forskjellige årsaker, men en hel neve av dem? Jeg behøvde ikke tilskudd før operasjonen, så det er litt av en overgang med 10-11 tabletter pr dag!
Og ikke minst har vi fokuset på mat. Det er nå en gang slik at for mange (de fleste?) har et heller usunt forhold til mat ført til overvekten, som igjen førte til slankeoperasjon. Etter operasjonen blir ikke fokuset noe mindre. Hva kan jeg spise? Hva tåler jeg – i dag? Har jeg drukket nok i dag? Er det nok protein i dette måltidet? Hvor mye karbohydrat, dvs sukker? Hvor mye fett? Når spiste jeg sist? Når skal jeg spise igjen? Kan jeg drikke nå? Spiser jeg sakte nok? Jeg blir hele tiden eksponert for mat som jeg må ta stilling til om jeg kan spise eller ikke. Før visste jeg utmerket godt hva som var bra for meg og hva som ikke var det, må jo ha levd med hodet i sanda hvis jeg ikke hadde fått med meg alle kostholdsråd som har kommet frem med åra, men selv om jeg visste det valgte jeg alt det usunne – fordi det var så godt, og følgene kom ikke med en gang. Bortsett fra en uggen følelse av «dagen derpå» etter smågodtfråtsing på kvelden. Herregud så dårlig jeg har vært uten å vite det før nå! Uten sukker føler jeg lettere allerede, mye lettere enn vekttapet skulle tilsi og med et energiinntak på absolutt minimum. Det er ikke tvil om at dette er bedre for kroppen! Om det er bedre for psyken gjenstår og se. Da kommer vi inn på utsagn som «det må da være lov å kose seg litt» eller «en må jo leve også», men det får være et tema for en annen dag.
Så jeg spør meg selv, er det normalt å være slankeoperert? Er det normalt å leve med 20 – 25 % størrelse på magesekken? Er det normalt å leve med 1,5 meter av tynntarmen forbikoblet? Nei, mener jeg, men jeg tror fullt og helt at det går helt fint å leve slik. Det blir litt som å leve med utlagt tarm tenker jeg. Det er helt vanlig, men kroppen er ikke konstruert til å fungere slik, sånn i utgangspunktet. Det er mange tilpasninger som skal til, Det er mange dager med feiling og utprøving, men til slutt er resultatet verdt det! Et lettere, og sannsynligvis lengre liv, hvor jeg kan gjøre ting jeg ikke har gjort på mange, mange år!
Optimistisk hilsen
Ildre



Har blitt rene proffen til å sette subcutan sprøyte, blir ikke blåflekk hver gang..


