Normal

Nå er jeg der! Nå er jeg helt på randen av å nå målet – vektmessig! Jeg har nå en BMI på 25,0, det er akkurat der grensa går mellom normal vekt og overvektig, og det føles fantastisk!

Men, det får meg også til å tenke. Hva er egentlig normal? Er jeg mer normal nå enn før? Er jeg fortsatt den samme personen jeg var for 6 måneder siden? Har jeg skiftet fokus så mye at jeg fremstår som en annen, ikke bare av utseende, men også av sinn? Hm, ikke enkelt å svare på for meg, la meg tenke litt på det.

Hvor er min fokus i dag? Jo, en ting er mat. Jeg tenker like mye på mat som før. Forskjellen er at jeg tenker på hva skal jeg spise til neste måltid som kan gi meg de 10 grammene med protein som jeg skal ha, nok fett og lite nok karbohydrat til at jeg ikke får dumping? Spiser jeg sakte nok? Er mengden passe, eller blir denne skjea med erter akkurat det som blir for mye? (jepp, det ble den til middag igjen i dag) Og ikke minst; oj, nå må jeg HUSKE på å spise! (jeg kunne nok la være å spise før, men jeg glemte det aldri…)
Før gikk det i tanker om når kan jeg få spist sjokoladen jeg kjøpe på fredag?  Når kan jeg spise restene som ble til overs fra middag? Mm, bare litt potetgull før jeg går å legger meg, nei forresten, jeg tar smågodtet også – det er lenge til lørdag.
Den store forskjellen er rett og slett; NÅ bruker jeg tiden på å finne ut hvordan jeg skal få spist tilstrekkelig mengde, FØR slet jeg med å finne tilstrekkelig tid til å spise alt jeg ville spise. (Spesielt fordi det var så mye jeg helst ville spise alene – et sikkert tegn på matavhengighet!)

Noe annet som også opptar meg, men som jeg prøver veldig å ikke mase om til andre (enn han her hjemme), er størrelsen på klær. Før operasjonen behøvde jeg størrelse 44-46 for at plaggene skulle sitte stramt der de skulle og henge løst der de skulle det, nå sklir jeg rett inn i størrelse 34. Det er uvirkelig og jeg tør ikke handle mye nytt, for jeg tør liksom ikke tro det er sant! Nåvel, nok om det, før jeg blir stemplet som forfengelig, overfladisk, innbilsk og selvopptatt!

Noe jeg ikke bruker så mye tid til å tenke på er helsa, og det er jo litt betenkelig. På den annen side er det også forståelig, spør du meg! God helse merkes ikke i hverdagen i samme grad som dårlig helse. Jeg går ikke rundt å bekymrer meg for at blodtrykket er normalt. Jeg stønner ikke over hvor mye lettere det er å gå over gulvet uten 30 kg ryggsekk og jeg blir ikke deppa av å ikke trenge dobbelt dose astmamedisin når jeg går i godt driv til utgangen lengst unna på Gardermoen. Og jeg kjenner i hvertfall ikke avmakt med tanken på å slippe å måle blodsukker og å ta diabetesmedisn hver eneste dag. Det gikk forbausende fort å venne seg til den nye helsestatusen, nå må jeg virkelig fokusere for og tenke på den, men da kjenner jeg gleden boble inni meg.

Så, er jeg fortsatt meg? Ja, jeg føler meg sikker på det! Er jeg normal? Tja, det får andre avgjøre, men jeg er normal for meg!
Ildre

Ps. Følg gjerne bloggen min med å trykke på «Følg meg knappen» her på siden, da får du en e-post når jeg poster ett nytt innlegg.
Du må forresten gjerne dele innlegg på Facebook eller Instagram, det skal være knapper på siden for å gjøre det også. Ds

Mestring

4 timer kurs om mestring av livet etter en gastrisk operasjon. Hva kan det gi meg? Hva kan det egentlig gi meg som jeg ikke allerede har funnet og lest på nett?, tenkte jeg. Hadde liten tro på at noe nytt skulle komme på bordet, men jeg møtte opp likevel. Hadde jo allerede betalt for kontrollen og kurset, og siden jeg hadde kontrolltime samme dag var jeg allerede i byen, så..

For det første – kjempefint å treffe andre som har blitt operert på samme tid som meg. Vi var 12 i alt, alle operert i løpet av 1 ukes tid i februar. Det viste seg at alle de andre hadde tatt sleeve, men vi hadde mye til felles uansett. Lurer forresten på hvorfor «alle» velger sleeve? Jeg mener; hvis de først skal gjøre dette drastiske inngrepet, hvorfor ikke velge det som gir mest hjelp? Eller er det kanskje jeg som ikke har forstått greia? Jaja, gjort er gjort, og til nå er jeg godt fornøyd med resultatet.  Ikke var jeg den som hadde gått ned minst av overvekta heller, snarere tvert i mot – og vi var etter det jeg kunne se flere med omtrent samme utgangspunkt. Oj, nå ser jeg det! Jeg har gjort dette til en konkurranse mot andre enn meg selv! Nei, nei, nei, det er ikke slik jeg vil fremstå! Slike tanker skal ut av hodet ASAP! Jeg må finne andre ting å bruke konkurranseinstinktet på!!!!

Så, hvilke tema kom opp i går. Hm, la meg sjekke notatene – ja, selvfølgelig tok jeg notater! Satt der som et skolelys med nettbrettet og hamret løs på tastaturet som om jeg skulle opp til eksamen på slutten av dagen. Har liksom ingen annen måte å delta på møter eller samlinger på (jepp, selv på foreldremøter på skolen sitter jeg der med nettbrettet mitt, nesten litt patetisk, det har blitt som et støttehjul) De tok opp 4 tema; Mestring, Fysisk aktivitet, Medisinsk informasjon og Kosthold.  Mye av det som kom opp var repetisjon fra Evalueringsdagen i januar og samtalen med kirurgen dagen etter operasjonen, men gjentagelser av et godt budskap skader vel ikke. Må innrømme at jeg satt det meste av dagen og krysset av på min mentale liste; vet det, visste det, har hørt det før, osv, men til slutt kom oppsummeringa og da oppdaget jeg at jeg ikke hadde dagens vitigste punkt på lista mi engang; flytte fokus bort fra vektnedgangen som mål og over på livsstilendring som det egentlige målet! Resultatet ble at jeg i løpet av 2 minutter på slutten av dagen endret holdning fra en «know-it-all» med full kontroll, til å føle meg fullstendig «i drift» uten noen fornuftige mål for hva jeg holder på med. Det er en følelse jeg IKKE liker, så nå er det full fokus på å vurdere andre ting enn vektnedgang som mål på suksess og mestring!

Målløs hilsen
Ildre

Var det bare en drøm?

I går hadde jeg hodet fylt av rare tanker. Våknet med en lett panikkartet følelse av at dette kanskje bare er en drøm. Kanskje jeg ikke har operert i det hele tatt, kanskje jeg akkurat nå sitter i sofaen, som vanlig, med godteriposen og potetgullet innen kort rekkevidde. Med flekker etter sjokoladen på brystkassen og en heller uggen, uvel følelse etter alt sukkeret – og verdens verste samvittighet. Kjenner fortvilelsen hugger til før lettelsen siger innover meg – jo, jeg er operert (sjekket at arrene på magen er der), så dette kan bare bli bedre og bedre.

Men i dag igjen er den der, den lille tvilen om at noe er «feil». Hvorfor? Fordi jeg starta på moset mat i dag og har spist omelett, tunfisk med litt majones, rugkjeks og litt biff (ok, den var kanskje ikke innafor på moset mat, men kjøttet var veldig mørt og lettygd – og smakte himmelsk god!) 

1 eggs-omelett ble akkurat passe mengde

Alt dette, og ingen protester fra magen. Er det ikke egentlig meningen at dette skal være litt vanskeligere sånn i starten? Hva om det er åpent ned til resten av magesekken, så alt fungerer tilnærmet normalt?! Nei, jeg tror egentlig ikke det, jeg blir jo mett av samme mengde kjøtt jeg før fikk på 2 gafler. Eller mett er ikke riktig ord å bruke. Jeg er hverken sulten eller mett etter operasjonen, jeg føler meg heller full og tar det som et tegn på at nå har jeg spist nok. Spise gjør jeg etter klokka, har kun kjent noe som ligner på sultfølelse de dagene jeg har havnet på etterskudd med drikke – som nå! Det betyr jeg skal finne meg et glass vann før jeg tar kvelden.

Godnatt fra Ildre som er lykkelig fordi hun har fått brukt tennene i dag.

Kosthold etter operasjonen

Dere har kanskje fått  med dere at jeg lever litt kjedelig i kostveien for tiden. Det går i supper og annet flytende. jeg skal gjøre et forsøk på å forklare hvorfor.

Både i den nye minimagen og i tynntarmen har jeg operasjonsår som skal gro. Det er selvfølgelig viktig at disse ikke belastes på noen måte i denne fasen, så flytende er det som må til, det renner videre uten å fylle magen til bristepunktet. Det samme skjer i de nye overgangene i tarmene; ingen belastning. I tillegg er det viktig å være forsiktig med sterke krydder for å unngå å irritere sårflatene mer enn nødvendig. Det er  tydeligvis stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder anbefalinger om hvor lenge denne perioden skal vare. Noen sier 1 uke, Aleris sier 2,5 – jeg følger selvfølgelig mitt sykehus sitt råd! Synes det virker fornuftig, ser jo på de utvendige sårene på magen og tenker at de på innsiden har omtrent samme status, da virker det naturlig å holde seg til flytende.

Den største utfordringen er at jeg må spise så innmari sakte. Det går ganske greit når jeg sitter helt alene og spiser, men med en gang jeg har selskap og vi sitter og småprater litt durer jeg i vei og spiser i nesten gammelt tempo. Ikke bra! Her må det jobbes mer med rutinene!

Jeg nærmer meg slutten av perioden med flytende mat og i morgen skal jeg starte forsiktig med mat som kan moses. Det betyr omelett til frokost!!! Og kanskje tunfisk på boks til middag. Yey!

Veiedag

Startet dagen med veiing – nye 2 kg har forsvunnet og nå viser vekta 87 kg. Må si meg fornøyd med det! Husket å ta selfie også. Ikke mye endring der ennå, men cm rundt brystkasse, midje, hofte, lår og legg krymper. Super start på dagen!

Havrevelling til frokost i dag også, nytt triks; en liten klype salt i blandingen – da ble det ikke fullt så kvalmende. Mye kanel må fortsatt til, men det jo bare sundt, ikke sant?

DSC_0963

1 porsjon havrevelling med kanel til frokost

DSC_0964

..som viste seg å bli for mye, mett.no

Etter lunsj ble det å dra til legekontoret for å få sykepleier til å fjerne stifer fra operasjonssårene – 16 stk tilsammen! Godt å få dem ut, spesielt de midt på magen begynte å bli litt såre ettersom de ble med i «bretten» hver gang jeg bøyde meg.

Hadde en samtale med fastlegen min også, syntes jeg måtte oppdatere han, var litt usikker på om Aleris hadde gitt han beskjed før eller etter. Jeg liker samtaler som dette:
Legen: Jaha, hva kan jeg hjelpe deg med i dag da?
Meg: Jo, jeg tenkte jeg skulle oppdatere deg på utviklingen den siste tiden
Legen: Høres bra ut, oppdatering kan vi alle trenge nå og da. Hva har skjedd?
Meg: Skal vi se, onsdag for 2 uker siden fikk jeg utført en gastrisk bypass ved Aleris i Oslo
Legen: «helt stille, med haka hengende nede på brystkassa og øyenbrynene oppe ved hårfestet»
Meg: Ble du oppdatert nå?
Legen: Ja, det må jeg si!

Hehe, jeg må innrømme at jeg elsker sånne øyeblikk når jeg kan få folk målløse. Samtalen fortsatte i god stemning, legen var absolutt ikke uenig i min avgjørelse og fikk lese gjennom og kopiere det han trengte for å oppdatere journalen min. (Og akkurat som meg la han merke til triglyserid og fastende insulin verdiene mine som pekte mot Diabetes 2 i veldig nær fremtid)

Ettermiddagen ble ikke fullt så strålende da jeg fikk en kjempereaksjon på middagen. Har tilbragt kvelden med sterk magekrampe og kort vei til do, mens jeg funderer på HVA som forårsaket dette. Er det mulig å få dumping av andre raske karbohydrater enn sukker? Det var kanskje litt mye potet i den fiskesuppa. Eller spiste jeg for fort? Eller for mye? Huff, jeg ser for meg litt mer ubehagelig prøving og feiling før jeg har det helt klart hvordan dette fungerer.

Alt blir en vane

Det er mye nytt å venne seg til i i tia fremover, noe  varer bare en kort stund mens andre ting er for resten av livet.

Sette sprøyter på meg selv har jeg aldri gjort før, eller vent litt, det må jeg jo ha gjort; har jo vært operert 2 gang tidligere. Nåvel, det føles uansett som jeg aldri har gjort det før. Vi snakker her om blodfortynnende i 9 dager etter opersajonen. Har gått veldig greit etter litt fumling de første 2 dagene og i dag var det den siste.

wp-1488664532584.jpgHar blitt rene proffen til å sette subcutan sprøyte, blir ikke blåflekk hver gang..

Av de mer permanente nye tingene jeg skal venne meg til er og ta vitamin- og mineraltilskudd – hver dag. Det skal bli en skikkelig utfordring å få på plass rutiner for, men må man, så må man.
Jeg må ha kalsium, multivitamin, B-vitamin og D-vitamin og i 3 måneder må jeg også ta syrenøytraliserende for å beskytte operasjonsårene på innsiden.  Alt dette utgjør jo nesten et helt måltid i seg selv! Tenkte det var like greit å kjøpe seg en dosett først som sist, men innrømmer at jeg følte meg litt «gammel» når jeg gjorde det. Dosetter har liksom vært for gamle og syke som ikke greier å huske på og ta medisinen sin – jeg har vel blitt sånn nå .

DSC_0967.JPG

Første dumping?

Oj, jeg har visst vært litt overmodig i dag!

Først var jeg så fornøyd med min nye kulinaritet Kjøttkakesuppe. Serverte hjemmelagde kjøttkaker, potetstapp og erter. Kjørte en liten kjøttkake, litt potetstapp, saus, vann og litt rognebærgelè i blenderen og det smakte akkurat som «the real deal. Innrømmer jeg var litt spent på hvordan magen og resten av systemet ville fungere, men det gitt bra!

Til kvelds dro jeg til med smoothie med spinat og ananas som ikke gikk like bra gjennom systemet. Nå er jeg kvalm og uvel og kjenner tilløp til gallesteinlignende smerter på høyre side. Masse luft passerer og det rapes tett. Tror ikke jeg drakk den spesielt fort, kanskje ble miksen feil. Hadde ikke jordbær tilgjengelig så mulig det ble for mye ananas (dvs sukker)? Kan dette være slik dumping føles?

Jaja, det er vel bare å innstallere seg på sofaen med ei bok og kort vei til do, sånn i tilfelle.

Veiedag

La meg ta det viktigste først: Det har gått 1 uke og 3 kg er borte siden operasjonen. 3 kg jeg satser på og ALDRI se igjen! I dag morgest veide jeg 89 kg. Sikkert unødvendig å si at jeg er fornøyd med det? Nei, jeg sier det – jeg er superfornøyd!

Noe av vekttapet er vann, det ser jeg tydelig på bein og føtter; de er ikke så pløsete som før, kan faktisk se konturer av knokler og sener inni der. Men det må være litt mer som er fjernet også, så lite kalorier jeg får i meg nå.

Uttesting av flytende mat har jeg fortsatt med for det må jeg spise i enda 1 og en halv uke. Prøver å ha fokus på ekstra protein, men det er ikke enkelt å få konsentrasjonen opp i 10 g pr måltid når alt må være flytende og jeg ikke greier mer en 1,5 dl i hvert måltid. Til nå har jeg laget:

wp-1488664549245.jpg

Kyllingsuppe på vei i fryseren, følte meg litt genial når jeg kom på denne ideen

Selv om jeg har fått sykemelding har jeg prøvd meg noen timer på jobb. Ting som må gjøres vettu. Det ER forresten litt greit å sjekke ståa også, føler meg jo ikke veldig syk her jeg sitter, men det skorter på energi kjenner jeg. Noen få timer på jobb fører til like mange timer på sofaen, men det blir sikker bedre etterhvert. Mulig jeg har en liten forkjølelse også, småhoster, nyser og føler meg uggen i halsen

Har forresten bestemt meg for å ta et portrettbilde på hver veiedag, det kan bli en artig billedmontasje til slutt, hvis dette blir så vellykket som jeg håper på.