Var det bare en drøm?

I går hadde jeg hodet fylt av rare tanker. Våknet med en lett panikkartet følelse av at dette kanskje bare er en drøm. Kanskje jeg ikke har operert i det hele tatt, kanskje jeg akkurat nå sitter i sofaen, som vanlig, med godteriposen og potetgullet innen kort rekkevidde. Med flekker etter sjokoladen på brystkassen og en heller uggen, uvel følelse etter alt sukkeret – og verdens verste samvittighet. Kjenner fortvilelsen hugger til før lettelsen siger innover meg – jo, jeg er operert (sjekket at arrene på magen er der), så dette kan bare bli bedre og bedre.

Men i dag igjen er den der, den lille tvilen om at noe er «feil». Hvorfor? Fordi jeg starta på moset mat i dag og har spist omelett, tunfisk med litt majones, rugkjeks og litt biff (ok, den var kanskje ikke innafor på moset mat, men kjøttet var veldig mørt og lettygd – og smakte himmelsk god!) 

1 eggs-omelett ble akkurat passe mengde

Alt dette, og ingen protester fra magen. Er det ikke egentlig meningen at dette skal være litt vanskeligere sånn i starten? Hva om det er åpent ned til resten av magesekken, så alt fungerer tilnærmet normalt?! Nei, jeg tror egentlig ikke det, jeg blir jo mett av samme mengde kjøtt jeg før fikk på 2 gafler. Eller mett er ikke riktig ord å bruke. Jeg er hverken sulten eller mett etter operasjonen, jeg føler meg heller full og tar det som et tegn på at nå har jeg spist nok. Spise gjør jeg etter klokka, har kun kjent noe som ligner på sultfølelse de dagene jeg har havnet på etterskudd med drikke – som nå! Det betyr jeg skal finne meg et glass vann før jeg tar kvelden.

Godnatt fra Ildre som er lykkelig fordi hun har fått brukt tennene i dag.

Kosthold etter operasjonen

Dere har kanskje fått  med dere at jeg lever litt kjedelig i kostveien for tiden. Det går i supper og annet flytende. jeg skal gjøre et forsøk på å forklare hvorfor.

Både i den nye minimagen og i tynntarmen har jeg operasjonsår som skal gro. Det er selvfølgelig viktig at disse ikke belastes på noen måte i denne fasen, så flytende er det som må til, det renner videre uten å fylle magen til bristepunktet. Det samme skjer i de nye overgangene i tarmene; ingen belastning. I tillegg er det viktig å være forsiktig med sterke krydder for å unngå å irritere sårflatene mer enn nødvendig. Det er  tydeligvis stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder anbefalinger om hvor lenge denne perioden skal vare. Noen sier 1 uke, Aleris sier 2,5 – jeg følger selvfølgelig mitt sykehus sitt råd! Synes det virker fornuftig, ser jo på de utvendige sårene på magen og tenker at de på innsiden har omtrent samme status, da virker det naturlig å holde seg til flytende.

Den største utfordringen er at jeg må spise så innmari sakte. Det går ganske greit når jeg sitter helt alene og spiser, men med en gang jeg har selskap og vi sitter og småprater litt durer jeg i vei og spiser i nesten gammelt tempo. Ikke bra! Her må det jobbes mer med rutinene!

Jeg nærmer meg slutten av perioden med flytende mat og i morgen skal jeg starte forsiktig med mat som kan moses. Det betyr omelett til frokost!!! Og kanskje tunfisk på boks til middag. Yey!

Veiedag

Startet dagen med veiing – nye 2 kg har forsvunnet og nå viser vekta 87 kg. Må si meg fornøyd med det! Husket å ta selfie også. Ikke mye endring der ennå, men cm rundt brystkasse, midje, hofte, lår og legg krymper. Super start på dagen!

Havrevelling til frokost i dag også, nytt triks; en liten klype salt i blandingen – da ble det ikke fullt så kvalmende. Mye kanel må fortsatt til, men det jo bare sundt, ikke sant?

DSC_0963

1 porsjon havrevelling med kanel til frokost

DSC_0964

..som viste seg å bli for mye, mett.no

Etter lunsj ble det å dra til legekontoret for å få sykepleier til å fjerne stifer fra operasjonssårene – 16 stk tilsammen! Godt å få dem ut, spesielt de midt på magen begynte å bli litt såre ettersom de ble med i «bretten» hver gang jeg bøyde meg.

Hadde en samtale med fastlegen min også, syntes jeg måtte oppdatere han, var litt usikker på om Aleris hadde gitt han beskjed før eller etter. Jeg liker samtaler som dette:
Legen: Jaha, hva kan jeg hjelpe deg med i dag da?
Meg: Jo, jeg tenkte jeg skulle oppdatere deg på utviklingen den siste tiden
Legen: Høres bra ut, oppdatering kan vi alle trenge nå og da. Hva har skjedd?
Meg: Skal vi se, onsdag for 2 uker siden fikk jeg utført en gastrisk bypass ved Aleris i Oslo
Legen: «helt stille, med haka hengende nede på brystkassa og øyenbrynene oppe ved hårfestet»
Meg: Ble du oppdatert nå?
Legen: Ja, det må jeg si!

Hehe, jeg må innrømme at jeg elsker sånne øyeblikk når jeg kan få folk målløse. Samtalen fortsatte i god stemning, legen var absolutt ikke uenig i min avgjørelse og fikk lese gjennom og kopiere det han trengte for å oppdatere journalen min. (Og akkurat som meg la han merke til triglyserid og fastende insulin verdiene mine som pekte mot Diabetes 2 i veldig nær fremtid)

Ettermiddagen ble ikke fullt så strålende da jeg fikk en kjempereaksjon på middagen. Har tilbragt kvelden med sterk magekrampe og kort vei til do, mens jeg funderer på HVA som forårsaket dette. Er det mulig å få dumping av andre raske karbohydrater enn sukker? Det var kanskje litt mye potet i den fiskesuppa. Eller spiste jeg for fort? Eller for mye? Huff, jeg ser for meg litt mer ubehagelig prøving og feiling før jeg har det helt klart hvordan dette fungerer.

Alt blir en vane

Det er mye nytt å venne seg til i i tia fremover, noe  varer bare en kort stund mens andre ting er for resten av livet.

Sette sprøyter på meg selv har jeg aldri gjort før, eller vent litt, det må jeg jo ha gjort; har jo vært operert 2 gang tidligere. Nåvel, det føles uansett som jeg aldri har gjort det før. Vi snakker her om blodfortynnende i 9 dager etter opersajonen. Har gått veldig greit etter litt fumling de første 2 dagene og i dag var det den siste.

wp-1488664532584.jpgHar blitt rene proffen til å sette subcutan sprøyte, blir ikke blåflekk hver gang..

Av de mer permanente nye tingene jeg skal venne meg til er og ta vitamin- og mineraltilskudd – hver dag. Det skal bli en skikkelig utfordring å få på plass rutiner for, men må man, så må man.
Jeg må ha kalsium, multivitamin, B-vitamin og D-vitamin og i 3 måneder må jeg også ta syrenøytraliserende for å beskytte operasjonsårene på innsiden.  Alt dette utgjør jo nesten et helt måltid i seg selv! Tenkte det var like greit å kjøpe seg en dosett først som sist, men innrømmer at jeg følte meg litt «gammel» når jeg gjorde det. Dosetter har liksom vært for gamle og syke som ikke greier å huske på og ta medisinen sin – jeg har vel blitt sånn nå .

DSC_0967.JPG

Første dumping?

Oj, jeg har visst vært litt overmodig i dag!

Først var jeg så fornøyd med min nye kulinaritet Kjøttkakesuppe. Serverte hjemmelagde kjøttkaker, potetstapp og erter. Kjørte en liten kjøttkake, litt potetstapp, saus, vann og litt rognebærgelè i blenderen og det smakte akkurat som «the real deal. Innrømmer jeg var litt spent på hvordan magen og resten av systemet ville fungere, men det gitt bra!

Til kvelds dro jeg til med smoothie med spinat og ananas som ikke gikk like bra gjennom systemet. Nå er jeg kvalm og uvel og kjenner tilløp til gallesteinlignende smerter på høyre side. Masse luft passerer og det rapes tett. Tror ikke jeg drakk den spesielt fort, kanskje ble miksen feil. Hadde ikke jordbær tilgjengelig så mulig det ble for mye ananas (dvs sukker)? Kan dette være slik dumping føles?

Jaja, det er vel bare å innstallere seg på sofaen med ei bok og kort vei til do, sånn i tilfelle.

Veiedag

La meg ta det viktigste først: Det har gått 1 uke og 3 kg er borte siden operasjonen. 3 kg jeg satser på og ALDRI se igjen! I dag morgest veide jeg 89 kg. Sikkert unødvendig å si at jeg er fornøyd med det? Nei, jeg sier det – jeg er superfornøyd!

Noe av vekttapet er vann, det ser jeg tydelig på bein og føtter; de er ikke så pløsete som før, kan faktisk se konturer av knokler og sener inni der. Men det må være litt mer som er fjernet også, så lite kalorier jeg får i meg nå.

Uttesting av flytende mat har jeg fortsatt med for det må jeg spise i enda 1 og en halv uke. Prøver å ha fokus på ekstra protein, men det er ikke enkelt å få konsentrasjonen opp i 10 g pr måltid når alt må være flytende og jeg ikke greier mer en 1,5 dl i hvert måltid. Til nå har jeg laget:

wp-1488664549245.jpg

Kyllingsuppe på vei i fryseren, følte meg litt genial når jeg kom på denne ideen

Selv om jeg har fått sykemelding har jeg prøvd meg noen timer på jobb. Ting som må gjøres vettu. Det ER forresten litt greit å sjekke ståa også, føler meg jo ikke veldig syk her jeg sitter, men det skorter på energi kjenner jeg. Noen få timer på jobb fører til like mange timer på sofaen, men det blir sikker bedre etterhvert. Mulig jeg har en liten forkjølelse også, småhoster, nyser og føler meg uggen i halsen

Har forresten bestemt meg for å ta et portrettbilde på hver veiedag, det kan bli en artig billedmontasje til slutt, hvis dette blir så vellykket som jeg håper på.

Dette er en Test

Siden jeg kom ut fra sykehuset har jeg slappet av på hotellet og brukt tiden mest til å drikke, teste flytende mat og sove masse!

Men jeg har vært ute ett par turer også!

I går dro vi på en liten shoppingtur. Ventet og ventet på telefon fra Aleris, håpet den skulle komme før vi dro ut, men de ringte selvfølgelig mens vi satt i drosjen. Kunne rapportere tilbake at alt føles bra og jeg har tatt medisinen min (for mannen minnte meg på det) Sov en dupp i flere timer på ettermiddagen og kom antagelig på etterskudd med vanninntaket; våknet med dundrende hodepine. Eller, egentlig tror jeg 3 dager uten te er den egentlige årsaken til hodepina; urinen er lys og fin.

I dag ble det en spasertur opp til Slottet. Vi bor på Grand Hotell, så det er ikke langt å gå, men vi var ute i nesten 2 timer og ruslet, sier meg fornøyd med det 3 dager etter operasjonen.

wp-1488664553010.jpg

Vi var ikke alene om å nyte det fine vinterværet med en spasertur til Slottet

Ellers har jeg testet ut diverse flytende:

  • Aloevera sukkerfri drikk granateple og andre smaker – nam!
  • Propud shake hvit sjokolade og bringebær – nå ja, duger i en krise, synes den smaker litt kjemisk
  • Styrk melk kakao – nei, det føltes som å drikke kritt!
  • Fruktte av frisk rips, bringebær og bjørnebær – fungerer godt når jeg vil ha noe varmt å drikke
  • Skyr yoghurt – overaskende god, flere fine smakskombinasjoner
  • Toro Rett i koppen – alle uten sukker funker fint, jeg har prøvd fiskesuppe, tomatsuppe med storfekjøtt og grønnsakssuppe.

 

Formen er i grunnen fin. Ingen smerter i sårene – akkurat som forventet, det er tross alt bare 5 pittesmå kutt på magen. Det eneste ubehaget kommer når jeg legger meg, da er det luft fra operasjonen som trenger seg opp mot høyre skulder. Det er såppar vondt at jeg må massere, rulle skuldre og opp og gå før det gir seg. Lurer på om det kanskje blir mindre hvis jeg ikke drikker på sengekanten, dvs akkurat idet jeg legger meg. Synes å huske at sykepleieren sa noe om dette.

_20170305_121707.JPG

Oppblåst trommeskinn av en mage med 5 små sår. Bildet er tatt på kvelden etter operasjonen

Hodet sliter litt mer enn kroppen, spesielt når jeg er trøtt. Da kommer tvilen snikende, har jeg gjort det rette valget, hva om jeg får komplikasjoner, hva om jeg ikke får tatt opp næring og må slite med mangelsykdommer resten av livet , hva om jeg får tarmslyng, hva om jeg legger på meg alt og mer til igjen noen år fram i tid, hva om jeg ikke tar av i det hele tatt!..lista blir ganske lang til slutt før jeg sovner.

Dag 1 post op

Au! Det føles som jeg har tatt 200 sit-ups i går og det er helt normalt i følge lege og sykepleier. Bortsett fra det er det bare luft som vandrer rundt og skaper litt ugreie, men ikke værre enn at ett par Paracet fikser det.

Natta gikk med til å sove, heldige meg, bare forstyrret av ett  par turer opp for å tisse. I løpet av 10 timer kan jo det fort skje. Har til og med fått gått ett par turer i gangen og sluppet en fis – alt før frokost. Det er et bra tegn sier «min» sykepleier.

Dette er den første dagen med måltider hver tredje time, det kan jo bli interessant

Første frokost: 1 liter Ringer-Acetat kl 07. Mens jeg inntok den kommer kirurgen innom for å sjekke status, han sier jeg ser uforskammet sprek ut. Jeg takker og bukker og sier meg selvfølgelig enig.

wp-1488664556544.jpg
Frokost på senga

Second breakfast ble servert kl 8 på fellestua. Der møter jeg de andre som også ble operert i går. Vi fikk servert tynn havrevelling med kanel. Ikke det beste jeg har smakt, men det går bra å svelge teskjevis og det ser ut som det går greit nede i magen.

Kl 0930 starter skoledagen med infomøte om flytende kosthold. Ernæringsfysiologen setter på en video hvor en søt, tynn jente, som aldri har trengt en slankekur i sitt liv, forteller oss om hvordan vi kan bruke en stavmikser (eller blender= til å lage suppe av nesten alt.
Vi får også utdelt mappa vår, den inneholder:

  • Utskrivningspapirer, med full beskrivelse av operasjonen og sykemelding for 6 uker. Operasjonsbeskrivensen inneholder mye latin, men tror jeg forstår i grove trekk hva de har gjordt. Ser de har utført lekkasjetest før de lukket, det er godt å vite.
  • Resepter på smertstillende, kvalmestillende, syrenøytraliserende, B-vitamin og D-vitamin. Multivitamin og Kalsiumtilskudd må vi kjøpe ved siden av.
  • Resultater av blodprøvene fra evalueringsdagen, samt ferdig utfylte rekvisisjonsark for prøvetaking før etterkontroller etter 3 måneder og 1 år. Det er også med et brev du kan gi til fastlegen med gode råd for oppfølging av en slankeoperert
  • Gode råd ved forstoppelse. Håper virkelig jeg slipper å måtte bruke så mange av dem, jeg vil helst at alt skal fungere normalt med en gang – takk!
  • Liste over legemiddel du ikke bør ta etter operasjonen – og resten av livet. I hvertfall ikke uten samråd med legen. Tror jeg skal greie å holde styr på det uten en detaljert liste, noe må jeg jo kunne bruke utdannelsen min til
  • 7-ukers treningsprogram med treningsdagbok. Et enkelt opplegg for å komme i gang, beregnet på den som ikke har trent så mye fra før.
  • Og til slutt innkalling til kontroll i mai

Phu, det var mye info på en gang. Må nok lese igjennom alt når jeg kommer hjem og ting roer seg litt ned. Ser imdilertid av prøvesvarene at nå er jeg borderline diabetes2 – det var jaggu på tide jeg fikk tatt denne avgjørelsen!

Visste dere forresten at Fedme har diagnosenummer E66.9? Det hadde passet mye bedre med 66.6, spør du meg, tatt i betrakning den lave statusen overvektige har i samfunnet, og holdninger om at fedme er roten til alt ondt.

Etter litt avslapping på rommet mens jeg pakker sammen sakene mine, serveres lunsj kl 11. Vi får servert Toro kjøttsuppe med ekstra gulrot, findelt med stavmikser selvfølgelig. Smaker godt! Fint å bytte ut den emne smaken i munnen og få litt saltsmak i stedet. Det rumler godt i systemet etterpå, kjenner luft som flytter på seg både her og der.

Etter lunsj samles vi alle, med kofferten ferdig pakket, til utskrivingssamtale med kirurgen. Samtalen er felles, enveis og kan oppsummeres slik:

  • Operasjonen deres var vellykket, ellers hadde dere ikke sittet her. Blødningsfaren er nå lik 0 etter 1 døgn, og erfaringsmessig ville vi sett om andre komplikasjoner var på gang.
  • Hver dag skal dere føle dere litt bedre enn i går, hvis ikke tar dere kontakt med oss
  • Dra hjem/til hotellet og ring meg på lørdag dere som bor på hotell!

Og så, 1 døgn og 4 timer etter jeg kom dit drar jeg fra sykehuset igjen