Siden jeg kom ut fra sykehuset har jeg slappet av på hotellet og brukt tiden mest til å drikke, teste flytende mat og sove masse!

Men jeg har vært ute ett par turer også!

I går dro vi på en liten shoppingtur. Ventet og ventet på telefon fra Aleris, håpet den skulle komme før vi dro ut, men de ringte selvfølgelig mens vi satt i drosjen. Kunne rapportere tilbake at alt føles bra og jeg har tatt medisinen min (for mannen minnte meg på det) Sov en dupp i flere timer på ettermiddagen og kom antagelig på etterskudd med vanninntaket; våknet med dundrende hodepine. Eller, egentlig tror jeg 3 dager uten te er den egentlige årsaken til hodepina; urinen er lys og fin.

I dag ble det en spasertur opp til Slottet. Vi bor på Grand Hotell, så det er ikke langt å gå, men vi var ute i nesten 2 timer og ruslet, sier meg fornøyd med det 3 dager etter operasjonen.

Vi var ikke alene om å nyte det fine vinterværet med en spasertur til Slottet

Ellers har jeg testet ut diverse flytende:

• Aloevera sukkerfri drikk granateple og andre smaker – nam!
• Propud shake hvit sjokolade og bringebær – nå ja, duger i en krise, synes den smaker litt kjemisk
• Styrk melk kakao – nei, det føltes som å drikke kritt!
• Fruktte av frisk rips, bringebær og bjørnebær – fungerer godt når jeg vil ha noe varmt å drikke
• Skyr yoghurt – overaskende god, flere fine smakskombinasjoner
• Toro Rett i koppen – alle uten sukker funker fint, jeg har prøvd fiskesuppe, tomatsuppe med storfekjøtt og grønnsakssuppe.

Formen er i grunnen fin. Ingen smerter i sårene – akkurat som forventet, det er tross alt bare 5 pittesmå kutt på magen. Det eneste ubehaget kommer når jeg legger meg, da er det luft fra operasjonen som trenger seg opp mot høyre skulder. Det er såppar vondt at jeg må massere, rulle skuldre og opp og gå før det gir seg. Lurer på om det kanskje blir mindre hvis jeg ikke drikker på sengekanten, dvs akkurat idet jeg legger meg. Synes å huske at sykepleieren sa noe om dette.

Oppblåst trommeskinn av en mage med 5 små sår. Bildet er tatt på kvelden etter operasjonen

Hodet sliter litt mer enn kroppen, spesielt når jeg er trøtt. Da kommer tvilen snikende, har jeg gjort det rette valget, hva om jeg får komplikasjoner, hva om jeg ikke får tatt opp næring og må slite med mangelsykdommer resten av livet , hva om jeg får tarmslyng, hva om jeg legger på meg alt og mer til igjen noen år fram i tid, hva om jeg ikke tar av i det hele tatt!..lista blir ganske lang til slutt før jeg sovner.

Au! Det føles som jeg har tatt 200 sit-ups i går og det er helt normalt i følge lege og sykepleier. Bortsett fra det er det bare luft som vandrer rundt og skaper litt ugreie, men ikke værre enn at ett par Paracet fikser det.

Natta gikk med til å sove, heldige meg, bare forstyrret av ett  par turer opp for å tisse. I løpet av 10 timer kan jo det fort skje. Har til og med fått gått ett par turer i gangen og sluppet en fis – alt før frokost. Det er et bra tegn sier «min» sykepleier.

Dette er den første dagen med måltider hver tredje time, det kan jo bli interessant

Første frokost: 1 liter Ringer-Acetat kl 07. Mens jeg inntok den kommer kirurgen innom for å sjekke status, han sier jeg ser uforskammet sprek ut. Jeg takker og bukker og sier meg selvfølgelig enig.

Second breakfast ble servert kl 8 på fellestua. Der møter jeg de andre som også ble operert i går. Vi fikk servert tynn havrevelling med kanel. Ikke det beste jeg har smakt, men det går bra å svelge teskjevis og det ser ut som det går greit nede i magen.

Kl 0930 starter skoledagen med infomøte om flytende kosthold. Ernæringsfysiologen setter på en video hvor en søt, tynn jente, som aldri har trengt en slankekur i sitt liv, forteller oss om hvordan vi kan bruke en stavmikser (eller blender= til å lage suppe av nesten alt.
Vi får også utdelt mappa vår, den inneholder:

• Utskrivningspapirer, med full beskrivelse av operasjonen og sykemelding for 6 uker. Operasjonsbeskrivensen inneholder mye latin, men tror jeg forstår i grove trekk hva de har gjordt. Ser de har utført lekkasjetest før de lukket, det er godt å vite.
• Resepter på smertstillende, kvalmestillende, syrenøytraliserende, B-vitamin og D-vitamin. Multivitamin og Kalsiumtilskudd må vi kjøpe ved siden av.
• Resultater av blodprøvene fra evalueringsdagen, samt ferdig utfylte rekvisisjonsark for prøvetaking før etterkontroller etter 3 måneder og 1 år. Det er også med et brev du kan gi til fastlegen med gode råd for oppfølging av en slankeoperert
• Gode råd ved forstoppelse. Håper virkelig jeg slipper å måtte bruke så mange av dem, jeg vil helst at alt skal fungere normalt med en gang – takk!
• Liste over legemiddel du ikke bør ta etter operasjonen – og resten av livet. I hvertfall ikke uten samråd med legen. Tror jeg skal greie å holde styr på det uten en detaljert liste, noe må jeg jo kunne bruke utdannelsen min til
• 7-ukers treningsprogram med treningsdagbok. Et enkelt opplegg for å komme i gang, beregnet på den som ikke har trent så mye fra før.
• Og til slutt innkalling til kontroll i mai

Phu, det var mye info på en gang. Må nok lese igjennom alt når jeg kommer hjem og ting roer seg litt ned. Ser imdilertid av prøvesvarene at nå er jeg borderline diabetes2 – det var jaggu på tide jeg fikk tatt denne avgjørelsen!

Visste dere forresten at Fedme har diagnosenummer E66.9? Det hadde passet mye bedre med 66.6, spør du meg, tatt i betrakning den lave statusen overvektige har i samfunnet, og holdninger om at fedme er roten til alt ondt.

Etter litt avslapping på rommet mens jeg pakker sammen sakene mine, serveres lunsj kl 11. Vi får servert Toro kjøttsuppe med ekstra gulrot, findelt med stavmikser selvfølgelig. Smaker godt! Fint å bytte ut den emne smaken i munnen og få litt saltsmak i stedet. Det rumler godt i systemet etterpå, kjenner luft som flytter på seg både her og der.

Etter lunsj samles vi alle, med kofferten ferdig pakket, til utskrivingssamtale med kirurgen. Samtalen er felles, enveis og kan oppsummeres slik:

• Operasjonen deres var vellykket, ellers hadde dere ikke sittet her. Blødningsfaren er nå lik 0 etter 1 døgn, og erfaringsmessig ville vi sett om andre komplikasjoner var på gang.
• Hver dag skal dere føle dere litt bedre enn i går, hvis ikke tar dere kontakt med oss
• Dra hjem/til hotellet og ring meg på lørdag dere som bor på hotell!

Og så, 1 døgn og 4 timer etter jeg kom dit drar jeg fra sykehuset igjen

Nå er det gjort, nå er det for seint å angre!

Startet dagen tidlig med en ny dusj og vask av hår med parfymefri sjampo. Håret står som en glorie rundt hodet fordi jeg ikke kunne bruke balsam før operasjonen. Sendte familien ned til frokost mens jeg ordnet og pakket det siste som skulle være med på sykehuset.

Vi kom til Oslo i går ettermiddag og spanderte på oss en 4-retters på Dinner Restaurant. De har fantastisk god mat der, det er ikke til å komme bort fra. Spennende med ferdig meny, da får vi smakt på mye vi aldri ville bestilt ellers. Greide ikke identifisere alt, men vi var innom blekksprut, knivskjell, hummer, kylling, storfe og akkurat passe med chillisaus og krydder.Og ikke minst; Crispy duck!

Ankom sykehuset i god tid før kl 10, men de hadde ikke ledig rom før etter 11, det ble en drøy times lett nervøs venting. Fikk 5 minutter på rommet til å si adjø til følget mitt, så var showet i gang!

Først fikk jeg utdelt årets vår-kolleksjon for sykehusinnlagte, litt usikker på fargekombinasjonen og ikke minst skoene.., men jeg fikk beholde min egen truse og den er jo mye behageligerer enn hva noe sykehus kan stille opp med.

Løst, ledig og i farger jeg aldri ville ha valgt selv

Så kommer anestesilegen legger inn venflon og gir meg antibiotika – cipra..ett..eller..annet. uansett hva det er så er det bredspektret og en god forsikring mot infeksjon i forbindelse med operasjonen. Når posen er tom ringer jeg i klokka og vi er i gang!
Kirurgen kommer inn på rommet, håndhilser og mens han og anestesilegen triller senga rusler vi tre bort på operasjonssaken. Jeg får en hette å samle flettene i og håndhilser på flere, det hele føles som en guidet tur av fasilitetene, ikke mye å være nervøs over.

Blir «festet» til operasjonsbordet og påmontert elektroder i panna og på brystkassen. Mens dosen med Fenatyl får gå rett i fletta – weeeee!, tar vi en liten diskusjon omkring hvilke utfordringer Trumps Wall vil kunne gi for flyten av illegal partydop Fenatyl fra Kina inn i USA; ruta går via Mexico. I det jeg skal til å spørre om dette avspeiler legens holdning til Mr President, så hører jeg damestemmer som «kakler» i bakgrunnen og et halvåpent øye avslører at jeg er på oppvåkninga nå. Like fasinerende hver gang jeg opplever dette, det er ingen pause, ingen overgang, ikke noe «plutselig ble alt mørkt», bare operasjonsal og oppvåkning uten noe imellom.

Tar meg ett par forsøk (ca halv time) før jeg er våken nok til å kjenne at jeg er kvalm, veldig kvalm. I løpet av neste 2-3 timene går jeg igjennom hele sortimentet med kvalmestillende og havner til slutt på gode, gamle Phenergan og da sovner jeg om ikke annet.
Var så dum å si ja takk til litt Ketorax, syntes egentlig jeg hadde noen smerter, men hva visste vel jeg. Nå kan jeg krysse det av lista over legemiddel jeg helst ikke vil ha også. Det roer seg ned omkring kl 18,så når anestesilegen er innom på visit føler jeg meg mye bedre.

Mann og sønn kommer like etterpå, vanskelig å prate pga tørr sår hals, men de hjelper meg å sette opp cpap-maskinen, så ikke snorkingen gjør halsen enda værre enn intuberingen allerede har gjort den. Det blir dessverre et kort besøk, jeg er trøtt (Phenergan) og tørst (men vil ikke drikke i tilfelle jeg brekker meg igjen, det skal de få slippe å være med på). Etter de drar får jeg skiftet på sengen og meg selv, det er ikke enkelt å brekke seg uten å tisse på seg når en har stessinkontinens.

Nå sitter jeg i ei tørr seng og svarer på henvendelser fra de som lurer på hvordan jeg har det og «koser» jeg meg med et glass vann uten å bli kvalm- yey!

Oj, om 1 uke ligger jeg søvnløs i Oslo og venter på å ta en ny dusj før oppmøte kl 10 på onsdag. Kjenner sommerfuglene i magen, jeg er spent på operasjon og oppvåkning, men gleder meg så tårene spretter til å bli kvitt kiloene!!!

Men det dukker opp tilfeldige bekymringstanker også

Hva om jeg mister så mye hår at jeg må klippe meg kort!? Nei, jeg greier ikke forholde meg til det akkurat nå, men jeg ser jo at på veldig mange før og etter bilder er det akkurat det som har skjedd..eller er det bare at jeg legger merke til de som har fått kort hår? Selvfølgelig spurte en annen om akkurat dette på en av Facebookgruppene i kveld, så nå har jeg fått vann på mølla. Her må det googles for å finne ALT som fremmer sunn og god hårvekst, jeg MÅ stille forbredt!

Uansett..i helga må jeg forberede det meste før avreise, samtidig som vi skal ha nyttårsfest på jobben. Kjenner veggene lukker seg litt nå, må tenke på noe annet – Netflix here I come!

Tar farvel med kosematen, spiser mengder av av alt jeg tror kan bli et problem å spise i mitt nye liv. Sjokolade, smågodt, potetgull, ostepop, pringles, marsipan, honnikorn, cheesetortilas (som jeg aldri har likt før), lakris, mer sjokolade, kjeks…

Spiser og spiser og leser alt jeg kommer over om slankeoperasjoner og mat. Kjenner på følelsen av å bli oppriktig lei meg med tanken på å kanskje aldri kunne spise smågodt og potetgull igjen – er et liv uten Lays verdt å leve? Det er så patetisk at det er til å grine av!

Må minne meg selv på HVORFOR jeg vil ta dette valget, hva er de gode og motiverende grunnene?

• Bedre helse selvfølgelig. Bare det å kanskje slippe å bruke CPAP-maskinen hver natt er nok til å dra hånda opp av godteposen . Den er forøvrig verdens minst sexy soveromstilbehør!
• Mer aktivt liv. Med hunder og hester mangler det ikke på muligheter, evnen har imidlertid vært manglende i mange år.
• Klær som ikke er stramme med mindre jeg vil de skal være det. Tenk å kanskje kunne kjøpe en ytterjakke med «damefasong» i stedet for «eplefasong»
• Sko. Nei, la meg være ærlig, jeg mener SKO! Som motivasjon kommer nok denne øverst på lista. Jeg vil så inderlig gjerne kunne bruke skosamlinga mi igjen. Pumps med stiletthæler, remsandaler, støvletter med høyt skaft..mm, joda, jeg tar det riktige valget

Når går jeg rundt og samler informasjon!

Studerer innholdsfortegnelser på matvarer og ser at jeg må gjøre en vane av å ta med lesebriller på butikken, det er så liten skrift på mye av emballasjen – kanskje det er et hint om mye sukker og fett som produsenten ikke vil at jeg skal se er der?

Søker på nett etter historien til de som har fått utført inngrepet. Kjenner jeg trenger å lese solskinnshistoriene nå etter noen dager hvor jeg bestemte meg for å være realistisk og bare lese historiene om de som ikke lyktes med sin GS/GBP. Lurer på hvor mye som egentlig er «selvforskyldt», dvs de har ikke fulgt opp anbefalingene fra sykehus og andre. Ser at det er flere som stolt forteller at de bryter reglene med å spise fast mat lenge før anbefalt osv – hva er det med oss mennesker og det vi oppfatter som restriskjoner av vår frihet til å velge? Selv når det helt klart er en risiko for helse (og en ganske så kostbar investering) oppfatter vi råd og veiledning som regler og gjør hva vi kan for å bryte dem. Lurer på om jeg også blir slik etter operasjonen? Jeg er ikke akkurat kjent for å like restriksjoner.

Melder meg inn i flere grupper på Facebook for slankeopererte, tenker det kan være fint med litt inspirasjon og forslag til mat, spesielt for perioden med flytende og most. Til nå er jeg litt skeptisk, mye av diskusjonen går på om det skal være lov å skrive på dialekt eller ikke i gruppa..og diskusjonen er ikke spesielt saklig heller. Nå vel, kan alltids melde meg ut igjen hvis det blir for irriterende. Det er noen inspirerende historier der da, med før og etter bilder.

Ettertenksom og med overfylt hode
Ildre

Snakk om å ha satt livet på vent! Det virker så uendelig lenge til den 22., samtidig som det er bare et kort øyeblikk til vi setter oss på flyet og drar sørover. Det er en del ting som må ordnes før det, men det meste har falt på plass. Hundene har fått plass på kennel (midt i vinterferieuka, på kort varsel!) Til hestene har jeg fått ordnet noen til å komme å fôre. Katta regner jeg med familien hjelper oss med.

Når jeg nevner familien; å fortelle dem gikk over all forventning. Ingen mange surmaga kommentarer, bare litt bekymring. Spennet går fra min fars reaksjon: «Dette er en dramatisk beslutning, men jeg kan høre at du har tenkt nøye igjennom dette og har satt deg grundig inn i konsekvensene. Jeg støtter deg fullt og helt i din avgjørelse», til min 15-årige sønns: «Ok»

Etter en kort pause blir vi alle kalt inn en og en til samtale med kirurgen, tydeligvis alfabetisk, så jeg fikk gå inn først. Blodtrykksmåling, midjemål og vekt. Kjente meg lettet over å ikke ha løyet på vekta, den er 94 kg (badevekta sa 95 kg på tirsdag). Midjemålet ble målt til 108 cm – fy faen, det er verre enn jeg trodde og langt over anbefalt mål på 80 cm. Høyden har ikke endret seg noe.. Blodtrykket derimot målte han til 130/85, så lavt har det ikke vært på over 2 år. Vi ble fort enige om at operasjon er en klok beslutning og bypass er det beste i det lange løp. Når jeg først skal bruke så mye penger og har så mange følgesykdommer!

For den som har bestemt seg for å ta operasjon er siste post på programmet en samtale med koordinatoren. Fikk en god samtale med henne og operasjonsdato onsdag 22. februar!!!!!! Hun kunne svare meg på ett par spørsmål som hadde dukket opp underveis:

Psykisk reaksjon pga vektnedgang, hva er greia? Hun sier det mest vanlige er at folk ikke kjenner den personen de ser i speilet og at det er mest vanlig hos de som her vært overvektig som barn, som egentlig aldri har vært en normalvektig person. For meg som har vært normalvektig og har et bilde i hode om hvordan det var er det lite sannsynlig at jeg reagerer negativt.

Overflødig hud mm, kan det unngås? Aktivitet hjelper, holdintruser sies å kunne hjelpe på magen, puppene vil nok bli litt slamsne uansett, men for meg, som har en fantastisk hud for å være straks 50 år (hennes ord, ikke mine) og med en ikke alt for dramatisk bmi, mener hun at det er store muligheter for at dette ikke blir et problem i det hele tatt. Faktisk tror hun at 6 mnd fra operasjonen er jeg veldig, veldig nærme målet mitt.

Kjenner forventningene steg lynraskt rett til himmels og akkurat i dag driter jeg en lang marsj i om hun pynter på sannheten aldri så mye!

Mulig blåøyd og naiv, men veldig fornøyd med dagen
Ildre