Dere har kanskje fått  med dere at jeg lever litt kjedelig i kostveien for tiden. Det går i supper og annet flytende. jeg skal gjøre et forsøk på å forklare hvorfor.

Både i den nye minimagen og i tynntarmen har jeg operasjonsår som skal gro. Det er selvfølgelig viktig at disse ikke belastes på noen måte i denne fasen, så flytende er det som må til, det renner videre uten å fylle magen til bristepunktet. Det samme skjer i de nye overgangene i tarmene; ingen belastning. I tillegg er det viktig å være forsiktig med sterke krydder for å unngå å irritere sårflatene mer enn nødvendig. Det er  tydeligvis stor variasjon mellom sykehusene når det gjelder anbefalinger om hvor lenge denne perioden skal vare. Noen sier 1 uke, Aleris sier 2,5 – jeg følger selvfølgelig mitt sykehus sitt råd! Synes det virker fornuftig, ser jo på de utvendige sårene på magen og tenker at de på innsiden har omtrent samme status, da virker det naturlig å holde seg til flytende.

Den største utfordringen er at jeg må spise så innmari sakte. Det går ganske greit når jeg sitter helt alene og spiser, men med en gang jeg har selskap og vi sitter og småprater litt durer jeg i vei og spiser i nesten gammelt tempo. Ikke bra! Her må det jobbes mer med rutinene!

Jeg nærmer meg slutten av perioden med flytende mat og i morgen skal jeg starte forsiktig med mat som kan moses. Det betyr omelett til frokost!!! Og kanskje tunfisk på boks til middag. Yey!

Startet dagen med veiing – nye 2 kg har forsvunnet og nå viser vekta 87 kg. Må si meg fornøyd med det! Husket å ta selfie også. Ikke mye endring der ennå, men cm rundt brystkasse, midje, hofte, lår og legg krymper. Super start på dagen!

Havrevelling til frokost i dag også, nytt triks; en liten klype salt i blandingen – da ble det ikke fullt så kvalmende. Mye kanel må fortsatt til, men det jo bare sundt, ikke sant?

1 porsjon havrevelling med kanel til frokost

..som viste seg å bli for mye, mett.no

Etter lunsj ble det å dra til legekontoret for å få sykepleier til å fjerne stifer fra operasjonssårene – 16 stk tilsammen! Godt å få dem ut, spesielt de midt på magen begynte å bli litt såre ettersom de ble med i «bretten» hver gang jeg bøyde meg.

Hadde en samtale med fastlegen min også, syntes jeg måtte oppdatere han, var litt usikker på om Aleris hadde gitt han beskjed før eller etter. Jeg liker samtaler som dette:
Legen: Jaha, hva kan jeg hjelpe deg med i dag da?
Meg: Jo, jeg tenkte jeg skulle oppdatere deg på utviklingen den siste tiden
Legen: Høres bra ut, oppdatering kan vi alle trenge nå og da. Hva har skjedd?
Meg: Skal vi se, onsdag for 2 uker siden fikk jeg utført en gastrisk bypass ved Aleris i Oslo
Legen: «helt stille, med haka hengende nede på brystkassa og øyenbrynene oppe ved hårfestet»
Meg: Ble du oppdatert nå?
Legen: Ja, det må jeg si!

Hehe, jeg må innrømme at jeg elsker sånne øyeblikk når jeg kan få folk målløse. Samtalen fortsatte i god stemning, legen var absolutt ikke uenig i min avgjørelse og fikk lese gjennom og kopiere det han trengte for å oppdatere journalen min. (Og akkurat som meg la han merke til triglyserid og fastende insulin verdiene mine som pekte mot Diabetes 2 i veldig nær fremtid)

Ettermiddagen ble ikke fullt så strålende da jeg fikk en kjempereaksjon på middagen. Har tilbragt kvelden med sterk magekrampe og kort vei til do, mens jeg funderer på HVA som forårsaket dette. Er det mulig å få dumping av andre raske karbohydrater enn sukker? Det var kanskje litt mye potet i den fiskesuppa. Eller spiste jeg for fort? Eller for mye? Huff, jeg ser for meg litt mer ubehagelig prøving og feiling før jeg har det helt klart hvordan dette fungerer.

Det er mye nytt å venne seg til i i tia fremover, noe  varer bare en kort stund mens andre ting er for resten av livet.

Sette sprøyter på meg selv har jeg aldri gjort før, eller vent litt, det må jeg jo ha gjort; har jo vært operert 2 gang tidligere. Nåvel, det føles uansett som jeg aldri har gjort det før. Vi snakker her om blodfortynnende i 9 dager etter opersajonen. Har gått veldig greit etter litt fumling de første 2 dagene og i dag var det den siste.

Har blitt rene proffen til å sette subcutan sprøyte, blir ikke blåflekk hver gang..

Av de mer permanente nye tingene jeg skal venne meg til er og ta vitamin- og mineraltilskudd – hver dag. Det skal bli en skikkelig utfordring å få på plass rutiner for, men må man, så må man.
Jeg må ha kalsium, multivitamin, B-vitamin og D-vitamin og i 3 måneder må jeg også ta syrenøytraliserende for å beskytte operasjonsårene på innsiden.  Alt dette utgjør jo nesten et helt måltid i seg selv! Tenkte det var like greit å kjøpe seg en dosett først som sist, men innrømmer at jeg følte meg litt «gammel» når jeg gjorde det. Dosetter har liksom vært for gamle og syke som ikke greier å huske på og ta medisinen sin – jeg har vel blitt sånn nå .

Oj, jeg har visst vært litt overmodig i dag!

Først var jeg så fornøyd med min nye kulinaritet Kjøttkakesuppe. Serverte hjemmelagde kjøttkaker, potetstapp og erter. Kjørte en liten kjøttkake, litt potetstapp, saus, vann og litt rognebærgelè i blenderen og det smakte akkurat som «the real deal. Innrømmer jeg var litt spent på hvordan magen og resten av systemet ville fungere, men det gitt bra!

Til kvelds dro jeg til med smoothie med spinat og ananas som ikke gikk like bra gjennom systemet. Nå er jeg kvalm og uvel og kjenner tilløp til gallesteinlignende smerter på høyre side. Masse luft passerer og det rapes tett. Tror ikke jeg drakk den spesielt fort, kanskje ble miksen feil. Hadde ikke jordbær tilgjengelig så mulig det ble for mye ananas (dvs sukker)? Kan dette være slik dumping føles?

Jaja, det er vel bare å innstallere seg på sofaen med ei bok og kort vei til do, sånn i tilfelle.