I går hadde jeg hodet fylt av rare tanker. Våknet med en lett panikkartet følelse av at dette kanskje bare er en drøm. Kanskje jeg ikke har operert i det hele tatt, kanskje jeg akkurat nå sitter i sofaen, som vanlig, med godteriposen og potetgullet innen kort rekkevidde. Med flekker etter sjokoladen på brystkassen og en heller uggen, uvel følelse etter alt sukkeret – og verdens verste samvittighet. Kjenner fortvilelsen hugger til før lettelsen siger innover meg – jo, jeg er operert (sjekket at arrene på magen er der), så dette kan bare bli bedre og bedre.

Men i dag igjen er den der, den lille tvilen om at noe er «feil». Hvorfor? Fordi jeg starta på moset mat i dag og har spist omelett, tunfisk med litt majones, rugkjeks og litt biff (ok, den var kanskje ikke innafor på moset mat, men kjøttet var veldig mørt og lettygd – og smakte himmelsk god!) 

1 eggs-omelett ble akkurat passe mengde

Alt dette, og ingen protester fra magen. Er det ikke egentlig meningen at dette skal være litt vanskeligere sånn i starten? Hva om det er åpent ned til resten av magesekken, så alt fungerer tilnærmet normalt?! Nei, jeg tror egentlig ikke det, jeg blir jo mett av samme mengde kjøtt jeg før fikk på 2 gafler. Eller mett er ikke riktig ord å bruke. Jeg er hverken sulten eller mett etter operasjonen, jeg føler meg heller full og tar det som et tegn på at nå har jeg spist nok. Spise gjør jeg etter klokka, har kun kjent noe som ligner på sultfølelse de dagene jeg har havnet på etterskudd med drikke – som nå! Det betyr jeg skal finne meg et glass vann før jeg tar kvelden.

Godnatt fra Ildre som er lykkelig fordi hun har fått brukt tennene i dag.