1 kg ned siden forrige uke!

Prøver hardt å ikke tenke: bare 1 kg!? Men jeg lykkes ikke spesielt godt meg det. Den fornuftige og rasjonelle delen av hjernen sier (nei, roper) at dette er bra! Dette er fornuftig! Dette gir kroppen tid til å henge med i svingene og huden mulighet til å trekke seg sammen! Og jo da, alle disse argumentene henger selvfølgelig på greip, og når jeg ser på matinntaket (ca 1000 kcal) kontra antatt behov for å vedlikeholde dagens vekt (ca 2000 kcal) går jo regnestykket fint opp med et vekttap på 1 kg. 

Sukk, hadde det ikke vært for den irrasjonelle, utålmodige delen av hjernen som sier jeg vil «rase» ned i vekt!