Først en advarsel! Dette er et langt innlegg (selv om jeg deler det opp) og det er ikke dagsaktuelt, men det er skrevet basert på notater som ble gjort underveis. Tema? Hvordan har jeg opplevd å fjerne overskuddshud!

Kvelden før

I kveld har jeg fått bruk for min evne til å legge problemer til side for å ta tak i det siden. Min «Ikke-tenk-på-det-akkurat-nå-evne». Det har vært en (nesten) helt vanlig reise til Oslo, med familiemiddag og en rolig kveld på hotell. Jeg har nytt et laangt, varmt bad (mitt siste på ca 6 uker?) og et ekstra godt kveldsmåltid før jeg starter fasting før operasjonen i morgen. Avsluttet med en dusj og grundig vask med parfymefri desinfiserende såpe, så nå sitter jeg her med pergamentaktig hud og statisk hår mens tankene begynner å strømme på.

Jeg prøver å lage en timeplan for kvelden og natta, holde fokus på hvert enkelt steg. Når kan jeg spise det siste måltidet (8 timer før), når kan jeg drikke den siste koppen te (2 timer før), når må jeg stå opp for å rekke å dusje og tørke håret igjen (3 timer før), hvor lang tid tenger jeg på å pakke, sjekke ut og gå bort til sykehuset (20 minutter). Jeg bruker det meste av kvelden til å tenke at jeg ikke må tenke på selve operasjonen.

Hva vet jeg egentlig om det som skal skje i morgen? Fint lite! Joda, jeg vet selvfølgelig det som står i informasjonmaterialet jeg har fått og det som ble gjennomgått på konsultasjonen hos legen, men når jeg tenker etter har jeg ikke opplevd oppfølgingen fra sykehuset som helt betryggende hittil.

Etter en rask konsultasjon i september hørte jeg ikke mer før jeg selv tok kontakt i januar for å etterlyse info og faktura. Det viste seg at hun som skulle følge meg opp hadde blitt sykmeldt 2 dager etter jeg var der (ikke på grunn av meg nei!) og var fortsatt ikke kommet tilbake på jobb..håper de har bedre rutiner for selve operasjonen.. Informasjonsmaterialet som ble sendt etter 2 purringer inneholdt bare info om 2 av de 3 inngrepene jeg skal få utført (kanskje ikke så rart at min kjære ble litt bekymret for hele prosjektet!), i tillegg til å gi andre opplysninger enn de jeg fikk under konsultasjonstimen.

Det er en del jeg ikke vet med andre ord, og det liker jeg ikke! I tillegg vet jeg hva jeg har opplevd ved tidligere operasjoner. Jeg antar det vil være smerter eller i det minste ubehag involvert, men akkurat i kveld gruer jeg meg mest til det mentale ubehaget jeg opplever når jeg våkner etter operasjonen et annet sted enn jeg «sovnet». Og blir jeg kvalm av de smertestillende medisinene – eller narkosen denne gangen?

Når jeg tenker meg om er det ikke mye jeg vet om hva jeg er i ferd med å gå til. Jeg vet det er 3 operasjoner i 1; mage, rumpe og lår, og at legen anbefalte å ta dem i 2 runder, men utålmodige meg har selvfølgelig insistert på å gjennomføre alt i en smell. Kommer jeg til å angre på det?

Nå kommer de sigende på alle spørsmålene jeg ikke vet svaret på og som jeg antagelig skulle spurt om på forhånd..

• hvor mye smerte blir det egentlig?! Jeg har vært veldig heldig ved tidligere operasjoner, eller har jeg høy smertetreskel? Det vet jeg ikke svaret på for jeg har jo ingen sammenligningsgrunnlag. Håper de har noe annet enn opoider å gi meg i tilfelle, mistenker at jeg blir veldig kvalm av morfin og lignende.
• hvordan blir det å gå rundt med dren? Lurer på hvor lenge jeg må gå med det, håper jeg kan ta det ut før jeg skrives ut
• blir jeg fornøyd med resultatet?! BLIR JEG FORNØYD MED RESULTATET!? Ja, spørsmålet plager meg mer enn noe annet akkurat nå. Hva om jeg bruker mye penger og gjennomgår mye ubehag på å oppnå noe som vil gi meg fysisk og/eller mental belastning resten av livet?

Jeg finner ikke svarene i nå, det er ingen å spørre og internett er ikke det mest pålitelige eller beste informasjonskilden for disse spørsmålene. Der kan jeg jo finne akkurat de svarene jeg vil ha; krisemaksimere eller male alt rosenrødt etter ønske og behov!

Klokka passerer midnatt, snart er det 4 timer til jeg skal stå opp. Skal jeg poste dette innlegget i natt, eller gjør det meg for sårbar? Heiarop og lykke til meldinger hadde vært fint å få, men takler jeg eventuelle ubehagelige meldinger? Eller vil det bare vise at er jeg patetisk og søker oppmerksomhet. Er jeg så usikker at jeg trenger konstant bekreftelse på det jeg gjør, hvor voksen er jeg egentlig. Nei, det føles tryggest å bare skrive ned stikkord i kveld og de neste dagene for og poste den første uka under ett. Da har jeg fått bearbeidet tankene og forhåpentligvis fått redigert dem ned til en forståelig presentasjon.

Hotellets lille pose med potetgull frister der den ligger på benken rett ved siden av tv’en. Jeg husker hvor godt det pleide å smake og kan kjenne smaken i munnen; fett og salt og karbohydrat, kombinasjonen som kan døyve alle bekymringer og vanskelige tanker..

Sukk, dette blir ei lang natt..og det er INGENTING å se på TV!!!

Som dere sikkert har forstått ble det ikke postet noe innlegg etter den første uka heller, faktisk har det gått nesten 2 måneder siden operasjonen! Dagens innlegg omhandler bare dagen/kvelden før, neste gang kommer mine tanker omkring selve operasjonsdagen.

Ildre

ps. Jeg rørte ikke posen med potetgull! Er så stolt! ds